Baldisholteppet

  • Kunstner: Ukjent
  • Datering: Mellom 1150 og 1190
  • Betegnelse: Billedteppe

Om verket

Baldisholteppet er et av Nasjonalmuseets viktigste verk. Dette på grunn av sin alder, sjeldenhet og ikke minst kunstneriske utstråling.

Baldisholteppet er et av de ytterst få billedteppene i gobelinteknikk som er bevart i Europa fra før 1200, og det eneste av sitt slag i Norden. Det er et klenodium, ikke bare i norsk, men også i internasjonal sammenheng. Teppet ble funnet i Baldishol kirke, en trekirke fra 1613 på Nes i nåværende Ringsaker kommune i Innlandet fylke. Kirken er mest kjent for nettopp Baldisholteppet, som ble funnet ved en tilfeldighet under gulvet da kirken ble revet i 1879. 

En mystisk «fille»  

Teppet var en del av materialer og inventar som ble solgt på auksjon i forbindelse med rivingen av kirken. Familien Kildal på nabogården kjøpte en del av gjenstandene og oppbevarte dem på gården. En slektning, Louise Kildal, som var på besøk på gården noen år senere, fant en skitten, gammel «fille» full av leire. 

Louise vasket og stelte fillen, og fram av skitten kom et billedteppe av vakkert garn, som må ha vært farget av planter. Hun hengte teppet i sin egen stue. Her ble det oppdaget av museumsdirektør H. A. Grosch, som sørget for at teppet ble kjøpt i 1887 og overført til Kunstindustrimuseet. 

Romanske trekk 

Med sine få, men kraftige farger, rytmiske linjespill og enkle framstilling viser Baldisholteppet klare romanske stiltrekk. Motivet viser månedene april og mai, hvor april er framstilt som en skjegget mann i lang kjortel ved siden av et tre med fugler, og mai som en rytter i rustning. Figurene er plassert under hver sin bue, hvor det er innvevd delvis uleselige månedsnavn.   

Sårkantene i endene tyder på at teppet har vært lengre, men om det har bestått av flere månedsbilder, og eventuelt hvor mange, vet vi ikke. Uansett kan ikke teppet ha vært vevd som en sammenhengende frise med 12 månedsframstillinger. Det var ikke mulig teknisk sett med den tidens vevstoler. 

Sagainnredning 

Lange smale veggtekstiler som Baldisholteppet var i bruk i Norge fra sagatiden, og i enkelte tilfeller fram til 1600-tallet. Forutsetningene for slike tekstiler var hus uten vinduer, hvor de kunne henge som et horisontalt bånd rundt veggene.  

Baldisholteppet er karbondatert* til mellom 1040 og 1190. Selve motivet dateres til 1180–1190. De palmeliknende rankene nederst på teppet, som først ble vanlig i billedkunsten rundt 1150, tyder på at teppet er vevd mot slutten av perioden. Gjenstander med liknende motiv og stil finnes både i Norge og utenlands. Det kan være vevd av en håndverker, eller i et kloster, i Norge eller i et mindre sentralt, europeisk verksted for eksempel i Frankrike eller England. 

I motsetning til senere billedtepper som er laget av samme type garn, er Baldisholteppets farger utrolig godt bevart. 

*  C 14  

Karbondatering eller C-14-metoden er en metode for absolutt datering av organisk materiale. Metoden er basert på at alle levende organismer inneholder en liten konsentrasjon av den radioaktive karbonisotopen 14C.  

Litteratur:

www.digitaltmuseum.no

Sjøvold, A. B. (2000). Norsk billedvev. Oslo: C. Huitfeldt forlag AS.

Rogers, P. W. (2008). REPORT The Raw Materials of the Baldishol Hanging, Norway On behalf of Angela Musil-Jantjes, Nasjonalmuseet, Oslo. Bootham Terrace, York, United Kingdom: The Anglo-Saxon Laboratory.

Verksinfo

Datering:
Mellom 1150 og 1190
Betegnelse:
Materiale og teknikk:
Billedvev i gobelinteknikk med ullgarn i renningen, ullgarn og noe lingarn i innslaget
Materiale:
Mål:
  • H 118 x B 203 cm
  • Bredde: 203 cm
  • Høyde: 118 cm
Emneord:
Stilperiode:
Produksjonssted:
Ervervelse:
Kjøpt 1887
Inventarnr.:
OK-02862
Registreringsnivå:
Enkeltobjekt
Eier og samling:
Stiftelsen Kunstindustrimuseet, Designsamlingene
Foto:
Larsen, Frode