Pokal

Museets praktpokal sikret gullsmedfirmaet J. Tostrup utmerkelsen Grand Prix på vedensutstillingen i Paris i 1900, og den bidro til å sette norsk kunstindustri på verdenskartet.

Pokalen i lysende vindusemalje (plique-à-jour) ble tegnet av arkitekt Torolf Prytz og produsert av gullsmedfirmaet J. Tostrup til verdensutstillingen i Paris i 1900. Denne kompliserte teknikken ble gjenoppdaget i Frankrike i 1860-årene, men den ble tatt opp av norske gullsmedfirmaer og videreutviklet til et spesielt høyt nivå rundt år 1900. Torolf Prytz var den første som eksperimenterte med vindusemalje i Norge tidlig på 1880-tallet, og i 1888 lyktes J. Tostrup i å fremstille gjenstander i mindre format.

Internasjonal oppmerksomhet

Til verdensutstillingen i Paris i 1900 ble det produsert en imponerende samling store arbeider, som skaffet Tostrup internasjonal blest. Firmaet var den eneste norske deltageren som ble belønnet med utmerkelsen Grand Prix, og Tostrups arbeider fikk stor oppmerksomhet. Emaljearbeidene fra de norske gullsmedfirmaene ble sammenlignet med franske og russiske arbeider. Kritikerne understreket derimot at de norske arbeidene var større og mer mesterlig utført, og at de fortjente å monteres i pur gull og ikke bare i forgylt sølv.

Utnyttet teknikkens muligheter

Denne pokalen har eggformet klokke og lokk som bæres av en bukett røde nelliker, også fremstilt i vindusemalje. Her har designeren utnyttet denne kostbare teknikkens muligheter, både i emaljefargenes gjennomskinnelige lyseffekter og trådenes spinkle linjeføring. Vindusemaljearbeider som dette, preget av den internasjonale art nouveau-stilen, bidro til å plassere norsk kunstindustri på verdenskartet.