Rom 87: Jumana Manna: Arbeider fra lager
I rom 87 vises verk av Jumana Manna fra Nasjonalmuseets samling. Dette er første gang et av rommene i samtidsrekka vies til én enkelt kunstner.
Presentasjonen tar utgangspunkt i Jumana Mannas engasjement i landkonflikter og økologi i hjemlandet hennes Palestina, og i nabolandene Libanon og Syria. Hun undersøker hvordan koloniale strukturer har formet landskap og levemåter, og tematiserer motstand mot hierarkiske globale maktforhold. I noen av arbeidene sine retter hun blikket mot Norge.
I verkene som er stilt ut, inngår gjenbrukt materiale og arkiver. Arbeidene belyser hvordan bevaringspraksiser definerer land og kulturell hukommelse. Mannas kunstnerskap setter søkelys på hvem som bestemmer hva som bevares, og hva som går tapt.
Fra 2026 vil dette rommet brukes til hyppig skiftende presentasjoner av verk fra Nasjonalmuseets samling. Målet er å løfte fram aktuelle temaer, nyere ervervelser og skiftende perspektiver.
Post-herbarium
Installasjonen Post-herbarium består av flere deler som undersøker forbindelser mellom kolonialisme, botanikk og malerisjangeren stilleben.
Mange av gjenstandene som vises i europeiske stilleben, er planter og frukter som først ble tilgjengelige gjennom kolonialismen. Både bordet med bysten, bøker og blomster og panelene med planter kan beskrives som stilleben.
Som utgangspunkt bruker Manna et herbarium fra 1800-tallet, laget av den amerikanske misjonæren George E. Post i Beirut.
Ville slektninger
I tillegg til Post-herbarium blir videoen Ville slektninger fra 2018 vist i rommet.
Dypt under den arktiske permafrosten på Svalbard bevares frø i et globalt frøhvelv – en samling som skal sikre menneskehetens overlevelse. Under borgerkrigen i Syria ble et senter for landbruksforskning i Aleppo tvunget til å flytte virksomheten sin til Libanon. Som følge av dette ble senteret det første som hentet tilbake egne frø som var deponert i hvelvet.
Filmen følger arbeidet med å dyrke og høste disse «ville slektningene» – motstandsdyktige frø som bidrar til biologisk mangfold. Den skildrer også menneskene og lokalsamfunnene som er avhengige av landområdene og dyrkingen for livsgrunnlaget sitt.
Overskuddsstein fra Jumana Mannas verk «Sebastia» i regjeringskvartalet i Oslo
Det vises også rester av stein som er donert til Mannas verk i det nye regjeringskvartalet i Oslo.
Steinen kommer fra kommuner og givere over hele Norge – inkludert Nasjonalmuseet – og danner et sammensatt bygulv. Gjennom å bruke ruiner til å skape noe nytt kaster hun søkelys på uholdbar ressursutvinning og bruk-og-kast-kultur.
Tittelen viser til den palestinske landsbyen Sebastia og understreker verkets tilknytning til arkeologi, fragmentering og felles kulturarv. Steinene som lagres her, vil bli brukt til framtidige reparasjoner av Sebastia.
Steinene i Sebastia kommer fra hele Norge, se hvor de er fra her (siden er utviklet av KORO)
