Over 200 år gamle lysestaker

Disse lysestakene er laget en gang mellom 1779 og 1800! Lysestaker i par fra denne tiden er svært vanskelig å få tak i. Disse er elegante og har både luft- og emaljespiraler i stetten. 

Stakene er trolig produsert av Hurdal Glassverk, som har en sentral plass i norsk glasshistorie, og i museets samling.

Lysestakene er en gave fra Kunstindustrimuseets Venneforening.

Gulvmaleri av Cassius Fadlabi

Hvis du besøkte Kunstnernes Hus i høst, la du sikkert merke til dette gigantiske gulvmaleriet! Verket ble laget spesielt for institusjonens 90-årsjubileum.

Den norsk-sudanske kunstneren Fadlabis egen livshistorie er en del av fortellingen i gulvmaleriet The Onset of Vertigo. Verket er også inspirert av Kunstnernes Hus' historie og det ikoniske takmaleriet av Per Krogh, som du finner over trappa der,

Verket er malt i akryl og beskyttet med et tykt lag lakk. Her kan du som tilskuer tråkke oppå, og tre inn i, maleriet. 

Fire objekter av Yngvild Fagerheim

Yngvild Fagerheim er en av de første norske keramikerne som brøt med bruksaspektet i arbeidene sine og heller satset på keramisk kunst, ofte med et politisk budskap.

Olja Nordmann er en karikert oppblåst keramisk figur med flosshatt og  «dårlige kort på hånden», koplet til en sykkelpumpe i steingods, platina og gummi. Verket ironiserte over den norske tiltroen til rask profitt og oljerikdom. Da figuren første gang ble vist i 1976, på utstillingen «Tendenser» i Galleri F-15, skapte den både glede og oppstandelse.

I tillegg til Olja Nordmann er også Fagerheims Lykkebo, Sensur og Frigjort form kjøpt inn.

Nasjonalmuseet har også kjøpt inn tre verk fra Bøthuns ikoniske serie som reproduserer luksusvarer og problematiserer vår forbrukskultur. I disse arbeidene utfordrer kunstneren forholdet mellom original og kopi. Med papp, gips, og papir har hun gjenskapt et Hermès-skjerf, en Burberry-paraply og et D2-magasin.

Louise-Joséphine Sarazin de Belmont: Ruiner i et italiensk landskap

Som kvinnelig maler på 1800-tallet hadde franske Louise-Joséphine Sarazin de Belmont en interessant strategi for å finansiere karrieren sin som heltidskunstner. Hun stilte ut arbeidene sine årlig på den prestisjefulle Parissalongen. Ved å selge et begrenset antall verk hvert år, holdt hun etterspørselen etter arbeidet sitt høyt. På denne måten kunne hun finansiere jobbreisene sine til Italia, Tyskland, Bretagne og Pyreneene i Frankrike.

Sarazin de Belmont er den første kvinnen vi kjenner til som malte ute i friluft. I dag er ikke navnet hennes så kjent, men da hun levde, var kunsten hennes veldig etterspurt.