Et funn som endret kunsthistorien
Dette er historien om de små detaljene som førte til en stor oppdagelse.
Kurator Cynthia Osiecki reagerte umiddelbart da hun så bildet foran seg i museets magasin. Verket var katalogisert som anonymt, som blir gjort når man ikke vet hvem kunstneren er, men noe var så gjenkjennbart at hun måtte studere det nøyere. Så begynte arbeidet som skulle plassere rett kvinne på rett plass i kunsthistorien.
Osiecki syntes verket lignet på noe kunstneren Clara Peeters kunne ha malt. Hun var dronningen av stillebenmaleriet på 1600-tallet, og for Osiecki, som hadde studert flere av Peeters verk tidligere, var særlig praktskålen (tazza), men også måten frukten, fuglene og nøttene var arrangert på i bildet, noe hun hadde sett før.
– Hvordan hun plasserer tingene i bildet, er virkelig henne, sier Cynthia Osiecki. Jeg har aldri sett en kunstner som komponerer de ulike objektene så likt som Peeters gjør i sine bilder.
Dette er noe som hennes samtidige kunstnere også gjør, men Peeters gjentar lignende komposisjonelle grep og kombinasjoner av objekter gjennom hele sin karriere. Den særegne måten hun arrangerer motivene på, fungerer nærmest som en signatur, forteller Osiecki.
Rett kvinne på rett plass
I Antwerpen arbeidet det på 1600-tallet en ramme- og panelmaker som het Lambrecht Steens. Han solgte ferdigpreparerte trepaneler laget av eik til kunstnere i området, og han signerte alltid baksiden av panelene med initialene LS.
Osiecki visste at Peeters på den tiden kunne male på trepaneler. Bak på bildet på Nasjonalmuseet fant hun Steens signatur. Med det hadde hun sannsynligvis sirklet inn trepanelet til å være fra det samme området som Peeters virket i. Men det stoppet ikke der.
Selv om ikke alle kunstnere på denne tiden signerte bildene sine, visste Osiecki at Clara Peeters signerte sine nederst i venstre hjørne. Utrolig nok var akkurat denne delen av dette verket spist opp av larver. Likevel fortsatte Osiecki å finne likheter med andre av Peeters’ verk.
Bildet ble videre studert i minste detalj av spesialister på feltet i flere land, og i 2026 gikk bildet fra å være attribuert til ukjent kunstner til å merkes med nettopp Clara Peeters. Nasjonalmuseet hadde med det en skatt fra den flamske maleren som egentlig hadde vært der fra 1845, da maleriet først ble innlemmet i samlingen til museet.
Dette verket er et av flere som de siste årene har fått ny attribusjon. I denne perioden arbeidet en rekke kvinner som vellykkede og etterspurte kunstnere, men mange av dem er ikke tatt med i den etterfølgende fortellingen.
Clara Peeters (født i Mechelen ca. 1594 og døde i Gent, etter 1636).
Selv om vi ikke vet så mye om henne, så vet vi at den flamske barokkmaleren Clara Peeters (trolig født i Mechelen ca. 1594, døde i Gent etter 1636) var en av flere kvinner som på slutten av 1500- og begynnelsen av 1600-tallet fikk opplæring som kunstner og levde som det.
Det tidligste maleriet vi kjenner til, ble malt da hun var bare 14 år. Det banebrytende i Peeters’ kunst er hennes stilleben. Blant hennes tidlige malerier finnes små, detaljrike framstillinger av mat og drikke. Senere blir komposisjonene større, og hun briljerer med framstilling av verdifulle objekter som pokaler og fat sammen med eksotiske og fargesterke blomster.
Clara Peeters’ verk finnes allerede i betydningsfulle samlinger fra 1600-tallet, noe som tyder på at hun var et etablert navn i sin samtid.
Ren business
I 1971 skrev kunsthistorikeren Linda Nochlin at kun to kvinner var nevnt i et av verdens største kunsthistoriske verk. Det er ganske utrolig når man vet at det fantes mange dyktige kvinnelige kunstnere som virket sammen med menn blant annet på 1600-tallet.
– De fleste av disse kvinnene ble glemt med en gang de døde. Man skrev ikke kunsthistorie før på slutten av 1700-tallet, og da var det stort sett menn som skrev historien, sier Osiecki.
Det var heller ikke like vanlig å signere verkene sine på denne tiden. Her skilte Peeters seg ut ettersom hun ofte gjorde nettopp det.
Vi kjenner for eksempel til Anna Brueghel, som jobbet hos den berømte maleren Rubens. Hun var maler, lærte av faren og av Rubens, er dokumentert i arkiv som maler – men vi kjenner i dag ingen av verkene hennes.
Judith Leyster er et spennende eksempel, forteller Osiecki. Litteraturen sier at hun sluttet å male etter at hun giftet seg, men samtidig ser vi at kvaliteten på mannens bilder går opp etter at de ble et par. Man fikk mer penger for bilder malt av menn, så det er godt mulig at hun bidro til bildene som ble solgt under hans navn.
– Det er rein business på denne tiden, og ikke den romantiske ideen om hva en kunstner er. En måtte ha til mat på bordet og gjorde det som var best økonomisk.
Forskningen på feltet er i utvikling, og det avdekkes stadig nye kvinnelige kunstnere, skjult bak attribusjonen til mannlige kunstnere.
Når det gjelder Clara Peeters, kjenner vi kun de verkene hun signerte, så det finnes kanskje flere, avslutter Cynthia Osiecki.
Stilleben
Stilleben som sjanger har eksistert gjennom store deler av kunsthistorien, fra det gamle Egypt til moderne kunst. Det fikk en særlig utbredelse i Nederland på 1600-tallet, hvor økt handel og velstand førte til en interesse for gjenstander fra hjemmet, noe som ble gjenspeilet i kunsten.
Stilleben er en sjanger der kunstneren maler objekter fra hverdagslivet eller naturen. Det kan være frukt, blomster, fugler, fisk, skjell, bøker, dekketøy og andre gjenstander. Noen ganger er motivene svært detaljerte. Kunstneren kan bruke objektene til å vise hvor dyktig han eller hun er til å skildre lys, farger, komposisjon og teknikk. Og kan formidle stemninger, ideer eller historier gjennom dette.
Studer flere detaljrike stilleben fra 1600-tallet i museets samling her
