Utstilling

Maleri̶n̶n̶e̶

Artemisia Gentileschi, «Maria Magdalena» (utsnitt), ca. 1615–1617. © Le Gallerie degli Uffizi, Firenze / Gabinetto Fotografico delle Gallerie degli Uffizi

Mellom 1550 og 1650 skapte kvinnelige kunstnere seg profesjonelle karrierer i en kunstverden dominert av menn. «Maleri̶n̶n̶e̶» viser at de ikke var unntak, men sentrale aktører i Europas kunstliv.

I kunsthistorien har kvinnelige kunstnere ofte blitt oversett eller undervurdert. Da kunsthistorikeren Linda Nochlin i 1971 stilte spørsmålet «Hvorfor har det ikke vært noen store kvinnelige kunstnere?», utfordret hun forestillingen om hvem som får plass i kunsthistorien. «Maleri̶n̶n̶e̶» fortsetter denne diskusjonen ved å synliggjøre dem som var anerkjente i sin egen tid, men som senere har falt ut av fortellingen. 

Hvordan kunne kvinner bli kunstnere i en tid da utdanning, verksteder og akademier i stor grad var forbeholdt menn? Utstillingen utforsker hvordan kvinnelige kunstnere fant veier inn i yrket og etablerte seg i miljøet. Ved å følge deres utdanning, nettverk og motivvalg gir «Maleri̶n̶n̶e̶» et nytt perspektiv på kunsthistorien. 

Utstillingen er utviklet i samarbeid med Galleria Borghese i Roma og presenterer rundt 50 verk av kvinnelige kunstnere fra Nord- og Sør-Europa. Gjennom religiøse motiver, portretter og stilleben får publikum oppleve kunstnere som Artemisia Gentileschi, Clara Peeters, Michaelina Wautier og Lavinia Fontana side om side med arbeider av deres læremestre. 

 «Maleri̶n̶n̶e̶» knytter historisk kunstnerskap til spørsmål som fortsatt er aktuelle i dag: synlighet, anerkjennelse, tilgang til utdanning og hvem som definerer kunstnerisk kvalitet. Gjennom møter med kunstnerne i utstillingen inviteres publikum til å oppdage en rikere og mer sammensatt fortelling om kunsten i Europa. 

Artemisia Gentileschi, «Judit og tjenestekvinnen med Holofernes' hode», 1639 el. 1640, deponert av Sparebankstiftelsen DNB 2022. Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland
Sofonisba Anguissola, Familieportrett med kunstnerens far Amilcare Anguissola og hennes søsken Minerva og Asdrubale, ca. 1559 © Nivaagaards Malerisamling, Nivå.
Lavinia Fontana, «Barn i sengen sin», 1583 © Pinacoteca Nazionale di Bologna.
Artemisia Gentileschi, «Maria Magdalena», ca. 1615–1617. © Le Gallerie degli Uffizi, Firenze / Gabinetto Fotografico delle Gallerie degli Uffizi.
Michaelina Wautier, «Jomfru Marias opplæring», 1656 © Privat eie, med tillatelse fra Hoogsteder Museum Foundation, Haag.
Giovanna Garzoni, Stilleben med kirsebær og nelliker, ca. 1651 © Gallerie degli Uffizi, Galleria Palatina, Firenze / Gabinetto Fotografico della Gallerie degli Uffizi .
Judith Leyster, «Gutt spiller fløyte», 1630-årene © Nationalmuseum, Stockholm.
Orsola Maddalena Caccia, Blomsterstilleben med frukt og fugler, 1631–1640 © Museo Civico Moncalvo.
Margareta de Heer, «Sommerfugler og biller i et landskap», før 1665 © Nationalmuseum, Stockholm.
Clara Peeters, «Stilleben med småvilt og druer på et forgylt fat», ca. 1620. Foto: Børre Høstland / Nasjonalmuseet