Rondo

Ida Lorentzen er utdannet i USA og ved Statens kunstakademi i Oslo, og er kanskje mest kjent for sine særegne interiørbilder. Disse interiørene er oftest uten mennesker, og gjerne holdt i en dempet koloritt. Rommene er sparsomt møblert, med få eller ingen gjenstander. Dette bidrar til en stille, melankolsk grunntone. De tilsynelatende forenklete framstillingene inneholder imidlertid nyanser som ikke straks kommer til syne. Ved nærmere betraktning kan det dukke opp subtile forskyvninger i møblenes plassering, elementenes innbyrdes forhold og i perspektivet.

I Rondo opplever betrakteren å se tre rom. Det første står hun i, det andre ser hun inn i gjennom en åpen dør, mens det tredje rommet befinner seg bak en lukket dør. Både dørene og veggene i de to rommene er ulike, og rommene er uten møbler. Det bidrar til en viss gåtefullhet, og en kan undres på om de i det hele tatt er bebodde. På sett og vis fungerer de nesten som en teaterscene uten skuespillere. Billedrommet er grunt, og det er bare antydning til skygger. Rondo er en komposisjonsform hvor hovedtemaet gjentas, mens mellompartiene varieres. I Lorentzens bilde gjentas rommene med små variasjoner i farger, flatebehandling og perspektiv.

En som malte tilsvarende typer interiører, var den danske 1800-tallsmaleren Vilhelm Hammershøy (1864–1916). Hans rom var også tomme, eller de inneholdt enslige kvinneskikkelser, ofte med ryggen vendt mot betrakter. Stemningen i bildene hans er også kontemplativ, til tider melankolsk.