Nattens mystikk

Rufino Tamayo var utdannet ved det statlige San Carlos-akademiet i Mexico City 1917–21. Han tilbrakte mange år i New York og Paris. Tamayo tok avstand fra den politisk programmerte monumentalkunsten til freskomalerne som hadde dominert kunstscenen i hjemlandet siden den meksikanske revolusjonen. Staffelimaleriet ble Tamayos medium. Han blandet europeiske stiler som kubisme og surrealisme med temaer som ofte involverte meksikansk kultur og folkekunst. Han er kjent for sine intense, vibrerende farger. Komposisjonene er figurative, og geometri spiller en viktig rolle.

I Nattens mysterier er paletten sparsom, men går man nærmere, ser man at kunstneren har benyttet flere nyanser av blått, grått, svart, rødt, brunt og oker. Tamayo har bearbeidet overflaten ved å skrape i den, nærmest gravd seg ned til underliggende farger.

Bildet er dominert av to menneskeliknende skikkelser, én lys og én mørk. Mellom dem ser vi en smal hvit månesigd. Noen streker antyder at figurene er plassert i et rom. Kanskje står de ved et vindu og betrakter månen. Strekene danner geometriske figurer, triangler. Skikkelsene er såpass abstrakte at det er vanskelig å bestemme kjønn. Men den mørke figuren til høyre har en sirkel over magepartiet. Månen er et element som går igjen i Tamayos verk. Ofte henter han inspirasjon fra sine indianske røtter. For indianerne var solen og månen sentrale, både som gud og som mytisk element. I moderne psykologi er månen ofte symbol på svangerskap og fødsel.