L'assediato

Paladino ble tidlig tilknyttet den såkalte trans-avantgarden, en kunstgruppe anført av den italienske kritikeren Achille Bonito Oliva. Han hevdet å kunne registrere en tilbakevending til maleriet og en holdning hos kunstnerne som overskred og avsluttet de tidligere avantgarde-bevegelsene. Kunstnerne var ikke lenger opptatt av stadige grenseoverskridelser. I et forsøk på å gi kunstverket tilbake sin magiske funksjon, var det i fortidens myter, symboler og legender de søkte inspirasjon.

For å forstå Paladinos kunst må en gå tilbake til regionen der han vokste opp og til tidligere tiders myter og symboler. Byen Benevento i Sør-Italia var romersk koloni på en tid da mange fortsatt dyrket de egyptiske guder, og det var også her de første koloniene med kristne slo seg ned. Dette ble utgangspunkt for Paladinos søken etter sin kulturelle arv. Figurene i Paladinos skulpturer fremstår ofte som budbringere fra en annen verden, som sjamaner. Materialisert i skulpturene sammen med ulike masker og dyr blir de alle deltakere i vår verden. Skjønt deltakere – selv om de møter oss fysisk som i L’assediato, agerer Paladinos figurer ikke. De er kontemplative, hensunket i sin egen verden. Skulpturen her fremstiller en mann omgitt av tre dyr; to tillitsfullt henvendt mot ham, ett vaktsomt beskyttende. Mannen fremstår nærmest som en hyrde, og det er et så nært forhold mellom dyr og menneske at man nesten kan se det som en identifikasjon. Kanskje vil Paladino føre oss tilbake til den pastorale tilværelsen før syndefallet, da mennesket var ett med naturen.