Mot midten av 1800-tallet ble slottsarkitekt Linstows mønstertegninger til kirkebygninger dømt håpløst gammeldagse. Mellom 1854 og 1860 utga kirkedepartementet fem nye sett typetegninger utformet av tre av tidens store navn: J.H. Nebelong, H.E. Schirmer og den allestedsnærværende C.H. Grosch. Sistnevnte tegnet både en murkirke og denne varianten i tre.
Som Jens Christian Eldal har vist, er denne tegningen en videreføring av kirkeformer Grosch hadde arbeidet med tidligere. Arkitekten lot seg inspirere av stavkirkene og ønsket å gjenskape og videreføre en karakteristisk og nasjonal konstruksjonsmåte. Eldal viser til at dette prosjektet har mange røtter i norsk tretradisjon, men er uten like i norsk arkitektur. Han påpeker også at disse tegningene var blant meget få eksempler på norsk arkitektur fra denne perioden som ble publisert internasjonalt.
Mønstertegningen ble benyttet tre ganger med ulike lokale tilpasninger; til Skåre kirke i Haugesund og Kleive kirke og Sira kirke i Romsdal. I tillegg til disse, hvor lokale byggmestre hadde tilpasset tegningene, gjorde Grosch selv endringer og tilpasninger til ytterligere syv kirker som også ble realisert.
De nasjonale ambisjonene i prosjektet avspeiles ikke bare i den tenkte bygningen, men også i hvordan kirken er framstilt og rammet inn i dette perspektivet.
