Kristkirken II. Vestfrontens rekonstruksjon

Nidarosdomen er det byggverket som har generert mest debatt i norsk arkitektonisk kultur over lengst periode. I 1872 overtok Christian Christie ledelsen for restaureringsarbeidet, et verv han hadde til 1906. I løpet av denne perioden restaurerte han store deler av kirken, men vestfronten lå fortsatt i ruiner. I 1903 kom Christie med et forslag til gjenreisning som utløste den bitre og årelange «rosekrigen». For hva slags vindu hadde egentlig vestfronten hatt? Rosevindu eller grindverksvindu? De lærde strides.

Etter Christies fratreden ble det bestemt å utlyse en konkurranse om utformingen av vestfronten, som også skulle avgjøre hvem som ble ansatt som ny leder av restaureringen. To forslag ble trukket fram av juryen, det var Nidaros gamle sigil av Olaf Nordhagen og dette, Kristkirken II av Henrik Bull. Nordhagens utkast hadde rosevindu, Bulls grindverksvindu. Bull fikk ros for et forslag som vokste organisk opp av den eksisterende portaletasjen og bilderekken, men halve juryen holdt likevel på Nordhagens rose. De ønsket en omkonkurranse mellom de to utkastene, men Bull erklærte at han ikke ville delta da juryen ikke ville bestemme seg for hvilket vindu de ønsket før omkonkurransen. Det endte med at Nordhagen fikk oppdraget, men det ville være galt å si at roen senket seg. Rosekrigen fortsatte som «systemstriden ».

Dette er et av få eksempler på at Henrik Bull engasjerte seg i restaurering og fortidsminnevern. Det er derfor interessant at han kom såpass nærme å lede arbeidet med restaureringen av Nidarosdomen.