Landskap med foss

Lars Hertervig betraktes som en av Norges viktigste representanter for romantikken i billedkunsten. Spesielt kjent er han for sine melankolske, gåtefulle landskapsmotiver. I denne tegningen fra en av hans skissebøker møter vi en uberørt, drømmeaktig natur herjet av storm. Vi ser en elv som flommer over, og et fossefall. En mektig, truende himmel vitner om uvær. Mens nær oss ligger sønderrevne trær som havarerte skip, knust mot steinene i vannkanten.

Skillet mellom himmel og jord i bildet synes underlig flytende. Horisonten er disig, og dynamiske, ustyrlige skyer later nærmest til å velte innover landskapet. Inntrykket av at himmel og jord griper over i hverandre, forsterkes gjennom skyenes refleksjoner på vannflaten. I tillegg virker elvens gjennomsiktighet merkelig luftig. Der elven hviler før fossefallet, likner den klare skyer. Slik fremheves det særegne himmellyset som er så karakteristisk for Hertervigs bilder – hvitt, skimrende og gåtefullt. I tegningen fremheves lyset ved at det sammenstilles med mørke og brune farger, som minner om livets forgjengelighet og nedbrytningsprosesser.

Bildets tvetydige uttrykk skyldes videre de mange uforklarlige fantasibaserte formasjoner, proporsjoner og perspektiver. I sin personlige gjengivelse av naturen brøt Hertervig med fysikkens og logikkens lover, for i stedet å gjengi det han opplevde i sitt sinn.