Dette er en av Caspar David Friedrichs mange trestudier og viser hans dyktighet som tegner og observatør av naturen. Nøyaktige naturstudier spilte en sentral rolle for de tyske romantiske malerne, men ofte har maleriene som tegningene ble anvendt til, et preg av idealisering og abstrahering i forhold til utgangspunktet.
Det er fascinerende å følge kunstnerens omhyggelige bevegelse med blyanten både i den kraftige stammen og i gjengivelsen av de spinkle greinene i trekronen. Han fremstiller treet på en detaljert og livfull måte. Stammens overflate er beskrevet ved hjelp av en vertikal skravering i mer eller mindre parallelle partier som definerer stammens retning, mens de tynne greinene ytterst utgjør et nettverk av sirlig registrerte linjer.
Påskriften til venstre, hvor sted og dato angis, styrker antakelsen om at tegningen er utført direkte etter naturen. En lett antydet horisontlinje gir komposisjonen en viss romfølelse. På en elegant måte danner påskriften til venstre for treet nærmest et ornament som blir en pendent til greinen til høyre, og slik skaper den balanse i bildet. Beskrivelsen av greinen til høyre, som ville ha forsvunnet utenfor arket, har Friedrich løst ved å tegne den ytterste delen under den andre og markert fortsettelsespunktet med referansen ”a”. Dette indikerer at trestudien er laget med henblikk på senere bruk. Vi finner igjen eiketreet i maleriet Kråketre (1822, Louvre).
Tegningen har tidligere tilhørt Friedrichs venn og kollega Johan Christian Dahl.
