Kristus som barn i tempelet

Motivet med den tolvårige Jesus i tempelet som overrasker de skriftlærde med sin kunnskap, er kjent helt fra den tidlige kristne kunsten. Historien fra Lukas’ evangelium forteller hvordan Jesus kom bort fra sine foreldre under deres påskebesøk i Nasaret. Først etter tre dager fant de sønnen sin igjen, blant tempelets skriftlærde. På 1600-tallet ble motivet igjen tatt opp og mange malere, særlig i Sør-Europa, fant temaet med sine teatrale muligheter for dramatikk og kontraster interessant. Hos Dirck van Baburen er det nettopp en slik dramatisk framstilling vi møter. En tettpakket gruppe med skriftlærde er skildret med ivrige armbevegelser, draperte gevanter og undrende blikk mens de står og sitter omkring den unge Jesus.

Van Baburen regnes til den såkalte Utrechtskolen. Han og flere andre nederlandske kunstnere tilhørende denne skolen var i Roma i 1610–20 og studerte den italienske barokken, ikke minst slik den var fremstilt i Caravaggios maleriske billedspråk. Caravaggios sans for avgjørende øyeblikk, et hverdagslig persongalleri og sterke følelser preget også Utrechtskolens kunstnere. I van Baburens store maleri har elementer som den tydelige lysføringen, de gestikulerende hendene og de bare, skitne føttene røtter tilbake til Caravaggios arbeider. De lett karikerte skriftlærde er trukket helt fram i bildeplanet, slik at skillet mellom deres og vår verden nesten opphører. Den tolvårige Jesus står lenger inn i rommet, og bakenfor ham skimtes hans foreldre Maria og Josef.

Maleriet ble innkjøpt til Nasjonalgalleriet fra Johan Christian Dahl.