Sommernatt

En blikkstille innsjø ligger omgitt av dunkle skogkledde åser. Det er skumring og solen er i ferd med å forsvinne i horisonten. Dens svake gjenskinn merkes på vannflaten, sammen med avspeilingen av himmelens perlemoraktige skimmer, skyer og åser. Langt borte, liggende i halvmørke skimtes en liten båt med et menneske roende mot horisonten. Tett opp mot oss, i bildets forgrunn, står grønne spinkle siv. De er like urørlige i den vindstil le natten som de spede vannliljene spredt utover sjøen, som stjerner på himmelen.

I maleriet skildres den trolske skumringen karakteristisk for en nordisk sommernatt i skogen. Selve roen og stemningen i bildet antyder en fornemmelse av det tidløse og uforanderlige, som trekker tanken til naturens evige og gåtefulle lover. Forbindelsen til naturmystikk forsterkes av mørkets hemmelighetsfulle tilsløring av omgivelsene. Samtidig fremheves mystikken ved at himmel og jord synes innvevd i hverandre, gjennom speilrefleksene på vannflaten.

Inspirasjon til motivet har Kitty Kielland fått fra Dælivannet i Bærum. Sammen med flere kunstnerkollegaer tilbrakte hun sommeren 1886 på Fleskum gård. ”Fleskumsommeren” sies gjerne å innlede nyromantikken i norsk kunst, og Kielland jobbet innenfor denne stilretningen utover i 1890-årene.