Spanske smeder

Ernst Josephson oppholdt seg i 1881–82 i Spania sammen med flere nordiske kollegaer. Unge kunstnere reiste hit for å oppleve det fargerike folkelivet, og ikke minst for å se de spanske mestrene Diego Velázquez og Francisco Goya i museene. Josephson laget to versjoner av motivet Spanske smeder, og det regnes som et høydepunkt i hans realistiske periode. Han fortalte følgende om tilblivelsen i et brev:

Vad som mest tagit mig som ämne är två smeder och en käring, som stodo utanför smedjan och grinade mot solen. De frågade mig själva om jag icke skulle måla dem så och följande dagen var jag där med en stor duk och målade under fjorton dagars tid på den soliga gården.

Det var i romfolkets kvartal Triana i Sevilla at Josephson møtte på de tregitanos. De kraftige penselstrøkene understreker grovheten i figurene. Deres mørke hud, hår og øyne framheves av plasseringen foran en lys kalkvegg. Maleriet gir en umiddelbar følelse av sterkt sollys og vi forstår at vi befinner oss i sydligere strøk.

Da Spanske smeder ble stilt ut første gang i 1885 virket den brutale ærligheten støtende på kritikere og publikum. Frimodigheten og den ”frekke” vitaliteten som disse tre fillete arbeiderne utstråler opplevdes antakelig som en trussel mot borgerskapets idealer og livsførsel.

Ernst Josephsons karriere deler seg i to: før og etter utbrudd av sinnssykdom. I 1888 ble han innlagt på sykehus med diagnosen paranoia. Imidlertid fortsatte han sin kunstneriske virksomhet og laget betydelige bilder. Han skrev også dikt etter sykdomsutbruddet.