Sommernatt

Et bord dekket for to personer står på en veranda med vid utsikt over et nattlig landskap. Måltidet er tilsynelatende avsluttet. Krakkene er skjøvet skjødesløst til side og personene har antakelig gått innendørs. Verandadøren står fortsatt på gløtt og speiler landskapet i vindusglasset. På bordet står halvtomme glass og karafler, og et par damehansker og en hatt er lagt igjen på blomsterkassen. Den sterkt forkortede husveggen og den fargerike diagonalen av blomster skaper et perspektivisk sug i motivet. Oppmerksomheten trekkes mot landskapets mørke silhuetter og den lysere kveldshimmelen i det fjerne. Motivet rommer en spenning mellom forgrunnens fargerike detaljrikdom og bakgrunnens forenkling i både form og koloritt.

Maleriet kan betraktes som en stemningsfull hyllest til den lyse, nordiske sommernatten. Det uttrykker samtidig en sterk, nesten kosmisk opplevelse av et uendelig himmelrom over den bølgende åslinjen. Kunstneren ønsket muligens også å formidle den følelse av stillhet og ensomhet som kan hvile over et landskap. Som så ofte i Harald Sohlbergs bilder er mennesker fraværende.

På den tiden da bildet ble malt, bodde Sohlberg i en liten leilighet i villastrøket på Nordstrand i Kristiania, med utsikt mot øyene i indre Kristianiafjord og Bærumsåsene. For ham selv var Sommernatt knyttet til egen biografi – på bildet feires hans forlovelse. Tankene Sohlberg gjorde seg i skriftlig form om motivet er da også knyttet til kjærlighet, samliv og forventningsfull glede.