Inger i svart og fiolett
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: 1892
- Betegnelse: Maleri
Om verket
I portrettet av Edvard Munchs søster Inger ser vi en ung kvinne stående vendt mot oss, rak og monumental. Uttrykket er behersket og lukket, skikkelsen samlet. Blikket i det bleke ansiktet er tankefullt og innadvendt. Hendene holder hun foldet foran seg, og håret er stramt trukket vekk fra ansiktet. Preget av kysk jomfruelighet gjenfinnes i kjolens høye svarte krage som tett omslutter halsen.
Inger Munch er plassert foran en kjølig blågrå vegg som synes å danne et vakuum rundt henne, og som forsterker fornemmelsen av isolasjon. Samtidig er fargen på gulvet hun står på varm og jordaktig. Denne overraskende fargekontrasten skaper et sammensatt uttrykk som veksler mellom det distanserte og det jordnære.
Edvard Munch er velkjent for sine dyptgående psykologiske personkarakteristikker. Bildet er et av hans første monumentalportretter i helfigur. Her følger han en lang kunsthistorisk tradisjon. I sin portrettkunst konsentrerer Munch seg om det essensielle, om modellen. Figurene er som oftest satt inn i tomme eller meget sparsomt møblerte rom, der personkarakteristikken skjer gjennom behandling av kroppsstilling, øyne, ansikt, hender og fargens uttrykksbærende karakter.
Bildet ble innkjøpt i 1899.
Tekst: Nina Denney Ness
Kunstner/produsent
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
