Innsjøen

Det er blitt sagt at Prins Eugen, yngste sønn av kong Oscar II og dronning Sophie, ble kunstner mer på tross av enn på grunn av sin kongelige herkomst. Han studerte en tid kunsthistorie, men ble fanget opp av radikale kunststrømninger og dro til Paris hvor han ble elev av Léon Bonnat, Alfred Roll og en kort tid PierrePuvis de Chavannes. Prins Eugen var landskapsmaler, og han hentet ofte sine motiver fra kulturlandskapet rundt Stockholm og Mälaren eller fra Skåne. Prinsen ble i Sverige på 1890-tallet en viktig talsmann for stemningsmaleriet, som også ble praktisert av hans norske malervenner Eilif Peterssen, Frits Thaulow og Erik Werenskiold.

I Innsjøen brer det småkuperte landskapet på Balingsta seg utover med åkre, skog og herregårdsbebyggelse. Dominerende i den kveldsstille naturen ligger innsjøen Orlången uten en krusning på overflaten. Nymånen, som reflekteres i vannspeilet, antyder at natten er i anmarsj, og det er kommet lys i vinduene på det store huset. I nyromantikkens stemningsmaleri ved forrige århundreskifte lot malerne detaljene smelte sammen til enhetlige flater. Prins Eugen lar her det relativt grovmaskete lerretet korrespondere med en ganske tørr og kornete fargebehandling. I skyggen av trærne gir flekker av gult og blått en optisk effekt, som især begeistrer svensker:

”Jag förstår inte att man kan måla med andra färger än blått och gult. Det ger ju en försmak av saligheten, men så är det också komplementsfärgerna. Bra rolig att ha vetenskaplig bildning!” (Prins Eugen i brev til Helena Nyblom, september 1892.)