Rød kirkevegg

Frits Thaulow var i Venezia ved to anledninger, i 1894 og 1897. Rød kirkevegg er sannsynligvis malt under oppholdet i 1894. Bildet domineres av kontrasten mellom den sterkt røde veggen i sentrum, den krittende hvite konstruksjonen til venstre og den grå hellegangen til høyre. Thaulow har her anvendt de fargeharmonier han forbandt spesielt med Venezia: ”vieux rose og oksyderet Sølvgraat”. Den røde murveggens fargespill er eminent skildret med bruk av impresjonismens raske penselføring og korte strøk.

Både Rød kirkevegg og Vinter er gode eksempler på Thaulows hovedmisjon som kunstner: l’art pour l’art, kunsten for kunstens egenskyld. I motsetning til sin venn, kollega og svoger Christian Krohg, ønsket ikke Thaulow et politisk eller samfunnsengasjert budskap i sine malerier. Hans uttrykte hensikt var å framheve det maleriske, de ulike elementenes taktile karakteristika. Rød kirkevegg er et bittelite utsnitt av byen som fascinerte Thaulow. Han forteller i noen av sine reisebrev om folkelivet i Venezia, både om lokalbefolkningen og de utallige tilreisende. I dette maleriet er det derimot ingen mennesker med. Kunstneren har konsentrert seg om det maleriske, og det nærmest skissemessige formatet kan tyde på at det er malt på stedet. Vi ser hvordan Thaulow har arbeidet med lysvirkningene på veggen i den røde bygningen, den gruslagte plassen og det hellelagte partiet. Tross maleriets beskjedne format, er det både inderlig og sterkt i sitt uttrykk.