Vinter i skogen

Landskap er en viktig sjanger hos Munch. I årene omkring 1900 utførte han en rekke landskaper med vinterlige motiver fra Nordstrand utenfor hovedstaden. I maleriet Vinter ser vi inn i en mørk granskog som lyses opp nedenfra av den snødekte bakken. Selv om det ikke er noen mennesker her, kan vi se sporene i snøen etter en ensom vandrer på veien i forgrunnen. Stemningen er preget av stillhet og meditativ ro.

Bildet er skissemessig malt. Vi ser hvordan penselen har beveget seg i raske, men myke buer over de snødekte trærne. Mange steder skinner underlagets brune pappoverflate gjennom det tynne laget med oljemaling. Bildets fine balanse mellom rette og buete linjer, mørke og lyse partier, mellom det flatemessige og det perspektiviske, er typisk for Munchs landskapskunst. Gjennom formforenkling og linjespill understrekes billedflaten. Samtidig viser veiens skrå plassering, trestammenes raskt avtakende størrelse og de subtile lysvirkningene, skogen som rom.

Som mange nordiske kunstnerne på denne tiden var Munch opptatt av det som gjerne blir kalt stemningslandskapet. ”Naturen er ikke alene det for øyet synlige. Den er også sjelens indre bilder – bilder på øyets bakside”, som Munch selv uttrykte det. Kunstneren er forankret i et konkret landskap, samtidig som han understreker den subjektive opplevelsen av naturens mystikk gjennom en personlig bruk av komposisjon, lys, farger og former.

Maleriet ble kjøpt inn til Nasjonalgalleriet i 1901.