Vinter i skogen
- Kunstner: Edvard Munch
- Datering: (1899)
- Betegnelse: Maleri
Om verket
Landskap er en viktig sjanger hos Munch. I årene omkring 1900 utførte han en rekke landskaper med vinterlige motiver fra Nordstrand utenfor hovedstaden. I maleriet Vinter ser vi inn i en mørk granskog som lyses opp nedenfra av den snødekte bakken. Selv om det ikke er noen mennesker her, kan vi se sporene i snøen etter en ensom vandrer på veien i forgrunnen. Stemningen er preget av stillhet og meditativ ro.
Bildet er skissemessig malt. Vi ser hvordan penselen har beveget seg i raske, men myke buer over de snødekte trærne. Mange steder skinner underlagets brune pappoverflate gjennom det tynne laget med oljemaling. Bildets fine balanse mellom rette og buete linjer, mørke og lyse partier, mellom det flatemessige og det perspektiviske, er typisk for Munchs landskapskunst. Gjennom formforenkling og linjespill understrekes billedflaten. Samtidig viser veiens skrå plassering, trestammenes raskt avtakende størrelse og de subtile lysvirkningene, skogen som rom.
Som mange nordiske kunstnerne på denne tiden var Munch opptatt av det som gjerne blir kalt stemningslandskapet. ”Naturen er ikke alene det for øyet synlige. Den er også sjelens indre bilder – bilder på øyets bakside”, som Munch selv uttrykte det. Kunstneren er forankret i et konkret landskap, samtidig som han understreker den subjektive opplevelsen av naturens mystikk gjennom en personlig bruk av komposisjon, lys, farger og former.
Maleriet ble kjøpt inn til Nasjonalgalleriet i 1901.
Tekst: Frithjof Bringager
Kunstner/produsent
Edvard Munch
Billedkunstner, Maler, Grafiker, Fotograf, Tegner
Født 12.12.1863 i Løten, Hedmark, død 23.01.1944 i Oslo
Edvard Munch jobbet som kunstner i over seksti år. Han var idérik, ambisiøs og arbeidsom. Han laget nærmere totusen malerier, hundrevis av grafiske motiver og tusenvis av tegninger. I tillegg skrev han dikt, prosa og dagbøker. Skrik, Madonna, Døden i sykeværelset og de andre symbolistiske bildene fra 1890-årene har gjort ham til en av vår tids mest berømte kunstnere.
«Bli ikke kunstner!»
Edvard ønsket tidlig å bli kunstner, og det var ingen tvil om at han hadde talent. Men faren hans nektet ham å følge drømmen, og Edvard begynte derfor å studere til ingeniør. Men allerede etter ett år valgte han å trosse sin far, og byttet ut ingeniørskolen med Den Kongelige Tegneskole i Kristiania.
Talentfull og provoserende bohem
Det var åpenbart for alle i det norske kunstmiljøet at den unge mannen var et sjeldent talent. I 1883, 20 år gammel, debuterte han på Høstutstillingen. I 1886 ble Munch kjent med forfatteren og anarkisten Hans Jæger, Kristiania-bohemens lederskikkelse. Bohem-miljøet overbeviste Munch om at kunsten måtte fornye seg for å nå ut til folk, og for å bety noe i deres liv. Samme år stilte han ut maleriet Det syke barn. Det skapte debatt!
Modigheten førte til gjennombrudd
Noen uttalte at Det syke barn var genialt, mens andre mente det var uferdig og at det ikke hadde noe på en utstilling å gjøre. I dag regnes dette som Munchs gjennombrudd. Her viste han selvstendighet og vilje til å gå nye veier.
Med ett stikkord kan vi si at kunstnerskapet herfra og til hans siste penselstrøk preges av eksperimentering. Munch brydde seg ikke om etablerte «regler» for såkalt god kunst. Hans teknikker innen både maleri og grafikk var nyskapende.
Fra menneskets følelsesliv, til jordbruk og landskap
Henrik Ibsens dramaer om menneskets eksistensielle utfordringer inspirerte Munch. Temaer som død, kjærlighet, seksualitet, sjalusi og angst, stod sentralt i hans tidlige bilder. Noen temaer sprang ut av personlige erfaringer. For eksempel kan Døden i sykeværelse og Det syke barn knyttes til hans erindring om morens og søsterens sykdom og tidlige død.
Etter 1910 valgte Munch et roligere og tilbaketrukket liv. Med eget gårdsbruk både på Ekely og i Hvitsten fant han helt nye motiver, som jordbruk, arbeidsliv og landskap. Mannen i kålåkeren er et typisk eksempel fra denne tiden.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
