Italienerinne

Bildet ble malt under et opphold i Marseille og er et utmerket eksempel på hvordan innsiktene fra Paul Cézanne og Henri Matisse ble tatt opp av norske kunstnere på begynnelsen av 1900-tallet. Axel Revold studerte selv hos sistnevnte og regnes blant de norske Matisse-elevene. Arbeidet med komposisjon og fargens frigjøring fra naturalistisk gjengivelse sto sentralt.

Maleriet kan forstås som et portrett, men det individuelle og personlige synes tonet ned til fordel for det abstrakte formspillet og fargenes virkning. Kvinnen sitter halvt bortvendt, avventende og i sin egen verden. Linjespillet leder oppmerksomheten i retning av kvinnens bleke ansikt. Den faste komposisjonen bygger på noen få dominerende fargeklanger som er satt på i markerte plan, med komplementære kontraster og medierende mellomfarger.

Denne ”trefargeskalaen” og den tilhørende vekslingen mellom kontrasterende og harmoniserende elementer kom til å danne et fundament i Revolds kunstnerskap og var noe han formidlet videre under sin mangeårige professorgjerning ved Statens Kunstakademi i Oslo (1925–46). Vi snakker derfor om en egen Revold-skole i norsk kunsthistorie. Han er ellers kjent for sine store murale utsmykninger og for sine bidrag til den såkalte fresko-epoken, der freskene i tidligere Bergen børs (ferdigstilt i 1923) står fram som et høydepunkt.

Bildet hører til Revolds gjennombruddsår som kunstner og var med på Jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 der han deltok i utbrytergruppen ”De 14”.