Italienerinne

Maleriet kan forstås som et portrett, men det individuelle og personlige synes tonet ned til fordel for det abstrakte formspillet og fargenes virkning. Kvinnen sitter halvt bortvendt, avventende og i sin egen verden. Linjespillet leder oppmerksomheten i retning av kvinnens bleke ansikt. Den faste komposisjonen bygger på noen få dominerende fargeklanger som er satt på i markerte plan, med komplementære kontraster og medierende mellomfarger.

Denne ”trefargeskalaen” og den tilhørende vekslingen mellom kontrasterende og harmoniserende elementer kom til å danne et fundament i Revolds kunstnerskap og var noe han formidlet videre under sin mangeårige professorgjerning ved Statens Kunstakademi i Oslo (1925–46). Vi snakker derfor om en egen Revold-skole i norsk kunsthistorie. Han er ellers kjent for sine store murale utsmykninger og for sine bidrag til den såkalte fresko-epoken, der freskene i tidligere Bergen børs (ferdigstilt i 1923) står fram som et høydepunkt.

Bildet hører til Revolds gjennombruddsår som kunstner og var med på Jubileumsutstillingen i Kristiania i 1914 der han deltok i utbrytergruppen ”De 14”.

Tekst: Øystein Ustvedt