Byen

Byen er et sentralt motiv i moderne kunst. Dette bildet viser imidlertid en litt annen vri på emnet. Her er byen ikke et sosialt møtested eller et konkret eksempel på urban modernitet. Den fremstår heller som en symbolsk form: en forstenet, utstrakt horisont stemt under et kjølig, nattlig måneskinn.

Olav Strømmes visjonære, suggestive bilder fra midten av 1930-tallet er særegne i det tjuende århundrets kunst i Norge. Emblematiske, nær abstrakte motiver er artikulert med vekt på grove, plastiske overflater, slående helhetsvirkninger og en kraftig redusert fargeskala. Stemningen er ofte dyster og melankolsk, og knyttet til temaer som undergang og død. Bruken av plastisk materiale med innfelte glassbiter, oppskrapinger og annet gir en stofflig, muraktig virkning. Husrekkene virker nærmest som risset inn i størknet lava.

I akademitiden hørte Strømme til en gruppe studenter som sto i opposisjon til det etablerte kunstmiljøet. De var opptatt av andre sider ved den moderne kunsten enn sine lærere, og tok blant annet opp elementer fra surrealismen og den tyske ekspresjonismen. Strømme utviklet en personlig motivkrets og en direkte, intuitiv arbeidsmetode. Bildene ble møtt med liten forståelse i samtiden, men vant senere frem som hovedverker fra perioden, spesielt etter at han fikk et comeback som kunstner i løpet av 1960-årene.

Strømme laget flere versjoner av dette motivet, blant annet inngår et større bilde fra samme tid i Rolf E. Stenersens samling.