Maleri 2 C

Antonio Tàpies ble født i Barcelona og vokste opp under Francos militærdiktatur. Som kunststudent ble han interessert i surrealisme, psykoanalyse og moderne vitenskap. Han dro til Paris og til New York i 1953. Der ble han kjent med amerikansk abstrakt ekspresjonisme. Selv ble Tàpies en viktig representant for etterkrigstidens abstrakte europeiske billedkunst. Fundamentalt for hans kreative prosess ble surrealismens automatisme. Denne intuitive metoden benyttet han fra 1950-årene, da han begynte å eksperimenterte med nye materialer som sand, pigment og lateks for å skape tykke, røffe bilder med en overflate som minnet om sement.

Maleri 2 C er malt med mørke jordfarger. Malingen, som er blandet med plastisk masse, er smurt pastost på. Kunstneren har laget vertikale riper, kanskje med baksiden av penselen. Han har også gravd ut flere områder. Bildet er malt på treplate, og noen steder kommer selve platen til syne. Den svarte streken midt på deler bildet i to brune, firkantete former med ulik grad av bearbeiding. Det kan også se ut som om kunstneren har trykket et grovt, vevd klede ned i malingen mens den ennå var våt. Riper, utsparinger og avtrykk gir en relieffaktig virkning.

Bildets tittel gir ikke noen pekepinn om hva det skal forestille. Tàpies har dype røtter i katalansk tradisjon, og bildene bærer med seg referanser til personlige erfaringer og minner. Middelalderens mystikk og alkymi var også noe som opptok ham. Samtidig kan materialiteten i bildet kanskje minne om Barcelonas gamle murer med arr fra borgerkrigens grusomheter.