Bildet er et av de mest sentrale innen norsk historiemaleri, med handling fra det tidlige 1500-tallet, da Norge var underlagt Danmark. Denne dødsdommen i 1517 fikk politiske konsekvenser og førte indirekte til kong Christian IIs fall.
Scenen viser det psykologisk dramatiske øyeblikket når kongen, tydelig i tvil, vurderer om han skal iverksette dommen eller ikke. Ved siden av ham står rådgiveren Didrik Slagheck, som rekker ham fjærpennen for at han skal undertegne dokumentet. På motsatt side står dronning Isabella og ser på ham med tårevått blikk, tydelig med et ønske om å avverge handlingen. Begge lener seg inn mot kongen – han i svart, hun i hvitt, som symboler på det godes kamp mot det onde.
Billedrommet er grunt og fylt med figurer. Foruten de tre hovedpersonene i dramaet som utspilles, er hele sju personer trengt sammen i høyre bildehalvdel, med den rødkledde kardinalen som blikkfang og perspektivskapende virkemiddel. Stilistisk sett viser bildet at Eilif Peterssen på denne tiden var klart påvirket av München-skolen og studier av venetiansk renessansemaleri. Det kommer til syne i detaljrikdommen, stoffligheten, koloritten med hovedvekt på varme toner, og i kontrastene mellom lyse og mørke partier. Det ble gjort grundige forarbeider til maleriet, med studier av historisk kildemateriale og tidligere framstillinger av kongen.
Peterssen behersket flere sjangre. I tillegg til historiemalerier, malte han både landskaper og sjangerscener. Han var også en fremragende portrettmaler.
