Sommernatt

Eilif Peterssen var en av de seks malervennene som i 1886 tilbrakte sommeren på Fleskum gård i Bærum utenfor Kristiania; de øvrige var Christian Skredsvig, Gerhard Munthe, Erik Werenskiold, Kitty Kielland og Harriet Backer. Med inspirasjon fra de lyse norske sommerkveldene ble det laget en rekke stemningsfulle landskapsmalerier. Dette var innledningen til nyromantikken, som til en viss grad kom til å prege norsk malerkunst fram mot århundreskiftet.

Peterssens mest betydningsfulle bidrag er Sommernatt, en lyrisk gjengivelse av Dæhlivannet i dus belysning. Vannet ligger blankt og stille. Det speiler en blek nymåne og noen lette kveldsrøde skyer. Kunstneren har gått så tett inn på motivet at trestammen i forgrunnen nesten er til å ta på. På venstre side ligger en veltet bjerkestamme som bidrar til å skape perspektiv i bildet. Komposisjonen er balansert og fargene dempet.

Året etter malte kunstneren en nesten identisk versjon av motivet, men denne gangen med en kvinneakt, en nymfe som lener seg mot forgrunnens trestamme. Dette ga han tittelen Nocturne. Motivet peker tilbake til studietiden ved akademiet i München, men kan også være inspirert av fransk malerkunst.

De nyromantiske stemningsmaleriene står i kontrast til de lyssterke, objektivt registrerende friluftsbildene som ellers var så vanlige på denne tiden. Både Erik Werenskiold og Gerhard Munthe var representanter for den retningen. Kitty Kiellands Sommernatt-motiv er nært beslektet med Peterssens, men viser et større utsnitt av Dæhlivannet.