Astrid Løvaas og Kirsten Wagle gikk i kompaniskap allerede under studietiden på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i perioden 1978–82, og etablerte seg raskt under navnet Løvaas & Wagle. Alt de senere har produsert springer ut av et samarbeid der begge er involvert i alle faser fra idéstadiet og fram til ferdig objekt. Kunstnerskapet er variert, men et minste felles multiplum er tekstilreferansen.
I Vevd er et bindemønster for flatvev brukt som utgangspunkt for flettverket av nylonstrømper. Tilknytningen til tekstilhistorien ligger både i materialvalg, teknikk og verkstittel. Referansen til vevens og bindemønstrenes geometriske «natur» er bevart, men det bundne konstruksjonsprinsippet settes opp mot den frie komposisjonen ved at arbeidet er utført på frihånd og løsrevet fra vevstolen. Nylonstrømpene løper delvis fritt og gir assosiasjoner både til løse tråder og til frie, ekspressive penselstrøk. De henviser på en og samme tid til det abstrakte maleriets rutenett og vevde stoffers karakteristiske kryssing av vertikale og horisontale tråder.
Ved å ta i bruk avlagte, funne materialer som nylonstrømper, ulltepper og sokker, plasserer duoen seg inn i en kunsttradisjon hvor revitalisering av det som er gått ut av bruk står sentralt. Særlig viktig på dette feltet i etterkrigstidens kunst er de italienske arte povera-kunstnerne. Løvaas & Wagle forvandler avlagte tekstiler uten praktisk nytteverdi til meningsbærende kunstverk.
