Opus osiris

Da Ole Jørgen Ness gikk på Statens kunstakademi i Oslo (1989–93), utviklet han en rekke kunstnerpersonligheter. Dette var en reaksjon på datidens faginndelte undervisningsopplegg, som skapte problemer for dem som ønsket å arbeide med nye teknikker eller i et tverrfaglig felt.

Ness arbeider med komplekse installasjoner, hvor tegning er et hoveduttrykk og video er et av elementene. Opus Osiris er imidlertid en ren videoinstallasjon. Verket består av syv monitorer, plassert i en buet form. På hver skjerm er det et mannsportrett. «Velkommen til Opus Osiris, et debattmagasin for aktuell samtidskunst,» sier kunstneren Ole Jørgen Ness. Han presenterer seg som programleder og introduserer dagens panel, bestående av seks personer; «primitivisten» Urban Ghadtspa, surrealisten Jøgen Jøgner Nexi, symbolisten Gustav Greigel, installasjonskunstneren Jon Egil Askeir, spiritualisten Nemo og minimalisten Georg Jörgens, hver av dem et alter ego til Ness selv. Debatten tar opp problemstillinger som subjekt, identitet og autentisitet i forhold til kunstnerrollen. Diskusjonen forløper seriøst og forholdsvis rolig. Hver enkelt person får fremført sine synspunkter uten avbrytelser. Reaksjoner uttrykkes gjennom kroppsspråket med fakter og mimikk. Det avrundes med at alle får si hva de mener om politisk kunst. I Opus Osiris understrekes media som en viktig premissleverandør for ytringer om kunsten, idet debattprogrammet skal understøtte det seriøse uttrykket som fremvises av de fiktive kunstnerpersonlighetene på skjermene.