I løpet av 1890-årene overtok Christian Thams ledelsen i familiefirmaet Thams & Co i Trøndelag. Med bygningsteknisk utdanning fra Sveits og tre års arkitektpraksis i Europa i bagasjen, drev han fram moderne gruveindustri, dannet internasjonale handelsselskaper og industrialiserte trelastvirksomheten. Et lemmesystem som var tettere og lettere enn konkurrentenes, styrket eksporten av ferdigkuttet trevare og typetegninger fra Strandheim Brug til Nice, Bilbao og kolonier i Afrika og i Asia. Thams tegnet også flere prefabrikerte anlegg i Norge, som Union hotell Øye (1891) på Sunnmøre.
Denne tegningen er, i likhet med flere andre, påført stempler som vitner om firmaets suksess ved Verdensutstillingen i Paris i 1889. Der stilte Thams med et eget laftehus som utstillingspaviljong og vant gullmedalje for trearkitektur. Teknisk Ugeblad ga ros for å «avpasse alt efter de forskjellige landes smak, og ikke med seig egoisme indbilde seg, at staburstilen uden videre skal stå der, som noget non plus ultra af arkitektur.» Norge hadde ingen egen nasjonal paviljong, men et utstillingsareal bak en stavkirkeinspirert fasadeskjerm tegnet av Carl Wilhelm von Hanno (1860–1912).
Thams’ kosmopolitiske «tilpasning» av norske ferdighus kommer til uttrykk i denne bungalowen, tenkt oppført på Sri Lanka og antakelig planlagt som et laftet elementbyggeri føyd sammen med not og fjær. Den omkransende «koloniverandaen», det rike takutstikket og ornamentene, som var prefabrikert av treskjærere fra Orkdal, knytter forbindelsen til den samtidige ferdighusindustrien i Sveits.
