Stille teater

Kirstine Roepstorff bruker avantgardens estetiske teknikker, som collage og montasje, og kombinerer dem med 1980-årenes appropriasjonspraksis. Ved fryktløs utprøving av grensene for hva materialet hennes egentlig kan tillate, gir hun ikke bare nytt liv til collagesjangeren, men viser også nye sider av velkjent tematikk.

I verket Stille Teater utforsker hun grenselandet mellom collage, bevegelig skulptur og teater. Det sentrale i denne store kinetiske teaterforestillingen er en magisk glasskulptur som beveger seg til lys og lyd. Den består av en rekke collager av farget glass, montert i stålrammer langs et roterende midtpunkt. Det er ingen skuespillere på scenen, det er de roterende collagene iscenesatt med dramatisk lys og sceneeffekter som tryller frem fortellingen. Lydeffekten består av en dialog for to stemmer, som representerer «Bilde» og «Rom». Den ene stemmen er jordnær, strukturert og rasjonell, den andre stemmen uttrykker seg i abstraksjoner, og tillater ting å flyte fritt og urørt. De snakker med hverandre om seg selv og sine attributter, om form og formløshet og poengterer dermed sin egen eksistens som kunstverk.

Roepstorff oversetter det tradisjonelle ved å bruke sin egen collagepraksis og skape et tredimensjonalt rom. Videre utvider hun det med det sceniske og teatrale, og det hele manifesterer seg som et grensesprengende «Gesamtkunstwerk». «Det eksisterer ikke noe slikt som en innside og en utside, alt er det samme. Det er ett og det er perfekt.»