Tilbygg til TelegrafbygningenTeleverket originaltittel

I 1916 ble den ærverdige Mariboegården i revet. Staten valgte igjen å rive et av sine bevaringsverdige hus for å frigjøre tomteareal. Mariboegården var byens første murhus i tre etasjer, oppført i enkel empire i 1810. Da bygningen ble revet hadde det allerede vært avholdt konkurranse om ny hovedtelegraf, som ble vunnet av Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. Nybygget sto ferdig i 1924 og ble omtalt som en av byens vakreste monumentalbygninger. Den bearbeidete granittfasaden er ornamentert med klassisistiske elementer, mens portalene gir assosiasjoner til nordeuropeiske barokkanlegg. Resultatet er en høyst personlig eklektisme.

Bygningen var planlagt i to trinn, som til sammen skulle fylle hele kvartalet Kongens gate – Prinsens gate – Nedre Slottsgate – Tollbodgata. Nils Holters tilbygg, til venstre på fasadetegningen, sto ferdig i 1967 og fullførte prosjektet. Strenge krav til sikkerhet gjorde at de nye fasadene ikke kunne følge samme skjema som Arneberg og Poulsson hadde brukt. Holter valgte i stedet veldig smale vertikale vinduer i dype nisjer. I likhet med Stortingsbygningen løste han oppgaven med en tydelig respekt for det originale bygget. Tegningen viser hvordan både den inntrukne toppetasjen og takprofilen ble fulgt. Gjennom materialbruken og den blokkpregete skulpturelle fasaden er den stramme og strenge modernismen en virkningsfull og respektfull pendant til Arnebergs og Poulssons prosjekt. Også de litt pussige hjørnesøylene i det opprinnelig huset fikk et motstykke, i Finn Christensens (1920–2009) verk.