Christ and the immortal Pilgrim originaltittel

Fra Sarpsborg til Paris 

Arnesen vokste opp i Sarpsborg. Hun ville bli maler og startet som 20-åring på Tegneskolen i Kristiania. Deretter var hun elev hos Harriet Backer og Asta Nørregaard i ett år. I 1895 dro hun til Paris og studerte ved Academie Delécluse fram til 1898. Denne private kunstskolen var kjent for å legge til rette for kvinner. Under et studieopphold i Roma i 1898 ble hennes interesse for metallarbeid vekket. For å lære seg håndverket oppsøkte hun den franske emaljekunstneren Armand Point i Marlatte ved Fontainebleau, like utenfor Paris. Noen få år senere hadde hun sine første utstillinger med metallarbeider både i Paris og Oslo.

“Naturen er så kjedelig”

Arnesen avholdt flere separatutstillinger hos Blomqvist kunsthandel i Oslo gjennom karrieren. I anledning en utstilling i 1946 uttalte hun i et intervju at hun syntes det å gjengi realistisk natur i kunsten ikke passet henne, det ble for kjedelig. Hennes inspirasjonskilder var bøker, religiøse fortellinger, eventyr og museumsobjekter. Hun framhevet blant annet H. C. Andersens eventyr og Kiplings Jungelboken. Hun hadde også studert eldre meksikansk kunst og fordypet seg i indisk mytologi.

Relieffer inspirert av teosofi 

Relieffene i Nasjonalmuseets samling viser Arnesens interesse for religion og mytologi. Christ and the Immortal Pilgrim er en framstilling av Jesu dåp i Jordan. I Black Magic of Estiurl kan vi se inspirasjon fra klassisk indisk kunst med referanser til Buddhas lære (Dharma), mens From the Golden Age of Atlantide handler om Atlantis, den forsvunne sivilisasjon som er omtalt i antikken. Arnesen hentet også flere temaer fra den filosofiske og religiøse bevegelsen teosofi. Teosofien oppstod på 1870-tallet og representerte et nytt menneskesyn og la vekt på åndelig utvikling.

Tilbake i spotlight

På tross av at Arnesen stilte ut jevnlig, solgte godt og fikk mange gode omtaler både i norsk og fransk presse, har hun blitt delvis glemt av ettertiden. Hun bodde og arbeidet i Paris det meste av sine aktive år, og det er kanskje en av årsakene til at hun har fått så liten plass i norsk kunsthistorie. 

Tekst: Vibeke Waallann Hansen