Sykepasseren

Ernst Ludwig Kirchner er en av de helt sentrale kunstnerne innen den tyske ekspresjonismen. I 1905 var han med på å etablere kunstnergruppen Die Brücke, og det var han som forfattet gruppens program. I programmet ble det oppfordret til en radikal fornyelse av kunsten, og blant annet står det skrevet: “… det er vi unge som er bærere av framtiden, og vi vil skaffe oss albuerom og frigjøre oss fra de gamle, veletablerte kreftene. Han er en av oss, han som umiddelbart og uforfalsket gjengir det som driver ham til å skape.“

I begynnelsen av første verdenskrig meldte Kirchner seg frivillig til krigstjeneste, men etter kort tid fikk han et nervøst sammenbrudd. Han ble etter dette fritatt fra videre militærtjeneste og i årene 1916–17 hadde han periodevis opphold på sanatorier for rehabilitering i Sveits, først i Taunus og siden i Davos.

Kirchner fortsatte å male under sine sanatorieopphold og maleriet Sykepasseren ble til i disse årene. Den mørkkledde, påfallende stive skikkelsen er plassert sentralt i bildet. De grelle mønstrene i teppe og møbler, fraværet av et samlende perspektiv og panoramautsikten mot et fjelllandskap i det fjerne, gjør fremstillingen flertydig. Spenningen mellom rom og figur kan ses i sammenheng med Kirchners tilstand i denne perioden. Han var rammet av lammelser og vrangforestillinger og ble dratt mellom angsten for tvangsmobilisering og lengselen etter den frie, uberørte naturen i Alpene ved Davos. Helt til han i 1938 valgte å avslutte livet, forble dette området hans hjem i eksil.