Kunstnerne i utstillingen

Cremona ca. 1534–Palermo 1625 

Sofonisba Anguissola kom fra en fattigstilt intellektuell familie. Fire av hennes søstre, Elena, Lucia, Europa og Anna Maria, var også malere. På den tiden var det uvanlig at kvinner fikk utdanning. Hun ble tidlig kjent og var i korrespondanse med Miche-langelo som rådet henne til å utvide repertoaret av skikkelser. Vinteren 1559–1560 kom Sofonisba Anguisso-la til det spanske hoff for å virke som hoffmaler. De følgende årene malte hun i hovedsak offisielle portretter av kongefamilien. Da hun vendte tilbake til Italia i 1578, var hun først bosatt på Sicilia og senere i Genova.

Cremona, ca. 1535–etter 1585

Familien Anguissolas to eldste døtre, Elena og Sofonisba, fikk opplæring i maleri hos Bernardino Gatti (1522–1591). Begge spesialiserte seg innen portrettkunsten. Familien hadde kon-takter ved Gonzagas hoff i Mantova, og Elena trakk seg etter hvert tilbake til et dominikanerkloster viet til Den hellige Vincenzo i samme by. Lite er kjent om hennes kunstnerskap.

Cremona, etter 1544–ca. 1578

Det er ikke mye vi kjenner til av Eu-ropa Anguissolas liv og virke. I ung alder skal hun ha vist et talent for teg-ning og maling, og fikk undervisning av sin eldre søster Sofonisba. Blant hennes motiver finner vi to kjente altertavler og flere portretter.

Cremona, ca. 1537–1565

I likhet med søsteren Europa, er det sannsynlig at også Lucia Anguissola fikk undervisning av deres eldre søs-ter Sofonisba. Lucia Anguissola døde ung, og hennes produksjon er derfor ikke stor.

Roma, 1560?–1617?

Claudia del Bufalo tilhørte ikke adelsfamilien med samme navn. Det kjennes til bare ett maleri som med sikkerhet kan tilskrives henne, men hun er nevnt i inventaret til Savelli-familien. Hun kan ha blitt opplært i kretsen rundt kavaler d’Ar-pino og hans bror Bernardino.

Moncalvo, 1596–1676

Orsola Caccia var døpt Theodora, men da hun ble tatt opp i ursulerin-neordenen (en katolsk nonneorden som vektla undervisning) i 1620, en-dret hun navn til Orsola Maddalena. Både Orsola og fem av hennes søstre ble plassert i klostre, da de levde i et område av Italia preget av krig og uro. Det var deres far som sørget for klosterbygningene. Blant Caccias motiver finner vi særlig blomster-stilleben som framheves som nyska-pende og godt balanserte i komposi-sjonen. Orsola Caccia ble abbedisse i klosteret og malte hele livet.

Bologna, 1552–Roma, 1614

Lavinia Fontana fikk opplæring av sin far, Prospero Fontana (1512–1597). I 1577 giftet hun seg med Giovan Paolo Zappi. På slutten av 1570-tallet var Lavinia Fontana en viktig portrettmaler i Bologna. Hun var sannsynligvis den første kvinnen som fikk i oppdrag å male altertavler. Fra senest i 1603 bodde hun i Roma, og malte mange portretter av adelige kvinner med ukjent identitet. Selv om Fontana vokste opp i motreformasjonens fromme kontekst, hadde hun ikke kvaler med å avbilde nakne kvinner. Også når det var snakk om mytologiske framstillinger, var dette høyst uvanlig for kvinnelige malere på denne tiden.

Trento?, ca. 1574–Milano, 1630

Fede Galizia vokste opp i Milano og ble trolig opplært av faren Nunzio Galizia (?–1622). Hun fikk i ung alder et godt renomme som kunstner. Hun utførte først og fremst portretter, men også scener fra den gammeltestamentlige, apokryfe fortellingen om heltinnen Judit og hærføreren Holofernes, samt altertavler. Portrettene hennes har et naturtro uttrykk og stillebenene er fascinerende realistiske.

Ascoli Piceno, 1600–Roma, 1670

Giovanna Garzoni kom fra en familie med røtter i Venezia, hvorav flere var malere og gullsmeder. Hennes eldre bror var også maler, og begge ble trolig opplært under Palma il Giovane i Venezia. Giovanna Garzoni fikk sitt første kjente oppdrag i 1616 med utføringen av et herbarium på pergament, i tillegg til hennes avbildning av St. Andreas som inngikk i en serie av de tolv apostlene for Santissimo Salvatore-kirken i Venezia. Hun var også utdannet i kalligrafi og reiste mye. I 1632 ble hun hyret inn som miniatyrmaler ved hoffet i Torino. Hun flyttet til Firenze mot slutten av 1640-tallet, og så til Roma i 1651. Mesteparten av hennes verk er stilleben utført på pergament. Hun må ha vært medlem av Accademia di San Luca i Roma, siden hun testamenterte eiendom til akademiet mot at hun ble begravet i akademiets kirke, Santi Luca e Martina.

Roma, 1593–Napoli 1654?

Artemisia Gentileschi vokste opp hos sin far Orazio Gentileschi. Moren døde da hun var liten. Hun gikk i lære hos faren, og ifølge hennes første biografi kopierte hun ofte verk av Caravaggio. Mot slutten av 1612 flyttet Artemisia Gentileschi til Firenze, hvor hun begynte å jobbe ved Medici-hoffet og hadde kontakt med miljøet rundt Accademia del Disegno, selv om hun bare tilhørte lauget. Omkring 1620 flyttet hun tilbake til Roma, før hun i 1629 slo seg ned i Napoli.

Blant hennes mest kjente motiver er flere framstillinger av heltinnen Judit fra den gammeltestamentlige, apokryfe Judits bok. I 1638 reiste hun til England, hvor hennes far hadde oppdrag for det engelske hoffet. Faren døde i England i 1639, og Artemisia Gentileschi ble værende i noen år, før hun vendte tilbake til Italia.

Leeuwarden, ca. 1603–før 1665

Margareta de Heer var datter av glassmaleren Arjen Willems de Heer (ca. 1675–ca. 1631), og fikk mye av undervisningen sin av ham, i likhet med hennes bror, Gerrit de Heer (1606–1670). I 1628 giftet hun seg med kunstneren Andries Pieters Nyhoff (ca. 1600–?). Hennes motivkrets består av detaljerte framstillinger av insekter, men også mer kompliserte stilleben.

Haarlem, 1609–Heemstede, 1660

Judith Leyster var født inn i en familie av bryggere og tekstilvevere i Haarlem. Hun var trolig elev av Frans Pietersz de Grebber (1573–ca. 1649). Leyster og ektefellen Jan Miense Molenaer (ca. 1610–1668) skal også ha vært elever av Frans Hals (ca. 1582–1666) eller Dirck Hals (1591–1656). Hun ble tatt opp som maler i Sint-Lucas- lauget i Haarlem i 1633. Leysters motivkrets er ofte sjangerpregete framstillinger av enkeltpersoner eller grupper som sitter rundt et bord eller spiller musikk. Mens hun levde, oppnådde hun en viss berømmelse som maler, men ble i all hovedsak glemt etter sin død. Gjenoppdagelsen av Judith Leysters kunstnerskap startet på slutten av 1800-tallet.

Utrecht, ca. 1520–Kampen, 1598

Det er ukjent hvor Mechelt van Lich-tenberg fikk sin utdanning, men hun kan ha vært elev av Jan van Scorel (1495–1562). I sine tidlige verk er hun opptatt av religiøse motiver. Lite av hennes produksjon er i dag kjent. 

Mechtelt van Lichtenberg, eller Mechtelt toe Boecop (ca. 1520–1598), var altså en annen av de få kvinnelige malerne som fremdeles er kjent fra de nordlige Nederlandene på 1500-tallet. Hun vokste opp i et velstående, adelig miljø i erkebiskopsetet Utrecht. Faren, Gerrit van Lichtenberg, hadde en høy posisjon i byens salmakerlaug, der også malerne hørte hjemme.
Faren var imidlertid ikke maler selv, bare en høy embetsmann.
Da hun giftet seg, flyttet hun til byen Kampen. Datteren Cornelia toe Boecop (etter 1551–før 1634) fikk også malerutdannelse. Johan van Beverwijck nevner henne i boken Van de wtnementheyt des vrouwelicken geslachts («Om kvinnekjønnets fortreffelighet»), utgitt i 1643. Ifølge ham hadde Mechtelt toe Boecop en betydelig produksjon av malerier, blant annet portretter av kunstneren selv og av ektemannen. Bare noen religiøse verker og portretter er bevart. Stilistisk er van Lichtenberg beslektet med Jan van Scorel (1495–1562) og hans elev Maarten van Heemskerck (1498–1574). En Pieta i Utrecht er det tidligste verket som er tilskrevet henne. Det ble malt i 1546, før ekteskapet med Egbert toe Boecop, som fant sted en gang mellom 1546 og 1549. I tillegg vet vi at hun senere, i Kampen, malte noen religiøse bilder som gjenspeiler den katolske motreformasjonens idealer.

Firenze, 1524–1588

Så vidt vi kjenner til, var Plautilla Nelli selvlært som kunstner. Hun var født i Firenze og gikk i kloster 14 år gammel, i likhet med hennes eldre søster Costanza Pulisena Romola (1521–ca. 1538), mest sannsynlig fordi deres far ikke var kunne gi dem medgift. Hun ble abbedisse i et kloster viet Den hellige Caterina av Cafaggio (1347–1380), i nærheten av San Marco-klosteret i Firenze, som hadde vært under ledelse av domeni-kaneren Savonarola (1452–1498). De aller fleste av Plautilla Nellis malerier har et kristent motiv, og forbausende mange er i store formater. Nelli er den første kvinnen som har framstilt nattverden. Dette er også det eneste av hennes malerier som er signert. Plautilla Nelli er blant de få kvinnene som er nevnt i Giorgio Vasaris over-siktsverk over kunstnere i Le vite, utgitt i 1550 og 1568.

Mechelen?, ca. 1594–Gent, etter 1636

Det er lite vi kjenner til om Claara Peeters oppvekst og liv, annet enn det vi kan tyde gjennom hennes malerier. Det tidligste maleriet vi kjenner til, er utført da hun var rundt 14 år. Mye tyder på at hun allerede da hadde fått en god skolering, kanskje av Osias Beert (ca. 1580–1623). Det banebry-tende i Peeters’ kunst er hennes stil-leben. Blant hennes tidlige malerier finnes små, minutiøse framstillinger av mat og drikke. Senere blir kompo-sisjonene større, og hun briljerer med framstilling av verdifulle objekter som pokaler og fat sammen med eksotiske og fargesterke blomster.

Firenze, 1541–Milano, 1594

Lucrezia Quistelli vokste opp i Fi-renze, i et hjem preget av humaniora. Trolig gjennom en av farens om-gangsvenner, humanisten Benedetto Varchi (1503–1565), ble familien kjent med kunstnerne Alessandro Al-lori (1535–1607) og Agnolo Bronzino (1503–1572). Sistnevnte ble av Vasari identifisert som Lucrezia Quistellis lærer. Det å vokse opp i overklassen i datidens Firenze, betød også tilgang til malekunst, både i offentlige rom og i private samlinger, noe som kan ha vært en inspirasjon for Quistelli.  I 1557 giftet hun seg med grev Cle-mente Pietra. Han tilhørte Medici- hoffet og ble drept i 1574. Etter hans død sørget hun selv for sine åtte barn, og malte lite. Det mystiske ekteskap mellom den Hellige Katharina av Alexandra og Jesusbarnet er det eneste maleriet vi i dag med sikkerhet kan tilskrive Lucrezia Quistelli.

Padova, 1584–Venezia, ca. 1649

Chiara Varotari var født i Padova, og ifølge kildene var hennes far Dario Varotari (ca. 1539–1596) og hennes bror Alessandro, kjent som Padova-nino (1588–1649), også malere. Sannsynligheten er derfor stor for at det er hos disse hun har fått sin skole-ring. Det er dessverre svært lite vi vet om Chiara Varotari og hennes virke. Kildene viser først og fremst til at hun var portrettmaler, og hun synes å ha vært kjent for hennes formelle portretter, bestilt av private og adeli-ge mesener i Veneto-regionen.

Velletri, 1600–Paris, 1638

Virginia Vezzi ble opplært av ulike mestere fra fødebyen Velletri og Roma, som familien flyttet til rundt 1610, muligens for å legge til rette for hennes karriere. Det er uklart hvorvidt faren Pompeo Vezzi også var maler og om han bidro til hennes kunstneriske utdanning. I Roma bod-de i nærheten av den franske maleren Simon Vouet (1590–1649), som ifølge Joachim van Sandrart hadde et privat akademi for tegning. I 1624 ble Vouet leder av Accademia di San Luca, og to år senere ble Vouet og Virginia Vezzi gift. Selv om det hevdes at Vezzi ble tatt opp som medlem i Accademia di San Luca, finnes det ingen sikre kil-der som beviser dette. I 1697 flyttet kunstnerparet til Paris, hvor Vezzi hadde kvinnelige elever.

Mons, ca. 1614–Brussel, 1689

Mye tyder på at Michaelina Wautier kom fra en velstående familie, og  at hun og søsknene ikke var strengt bundet av virksomhet innen laugsve-senet. Hennes bror Charles Wautier (1609–1703) ble også en anerkjent kunstner. I sin kunst utviser dessuten Michaelina Wautier stor kunnskap om mytologi og symbolbruk. Hun startet sin kunstneriske karriere sent i livet, trolig i en alder av 39. Hen-nes motivkrets består av portretter, men også religiøse og mytologiske framstillinger, tidvis i svært store formater.