Hannah Ryggen
- Født 21. mars 1894 i Malmö.
- En av de fremste vevkunstnerne i Norge.
- Nasjonalmuseet har 17 verk i samlingen.
- Døde 2. februar 1970 i Trondheim.
Potteblått
Både i vevteknikk og valg av materialer var Ryggen selvlært. Hun tok ofte kontroll over hele den kunstneriske prosessen – kardet, spant og farget garnet selv. Med ull farget av planter, og med aktuelle politiske motiver, bidro hun til å løfte billedveven fra husflid til kunst.
Potteblått, også kalt «pissblått», ble hovedfargen i teppene hennes og stod for det positive i livet, lengsler og drømmer. Hennes forkjærlighet for denne fargen kommer frem i blant annet selvportrettet Potteblått.
For å få den vakre blåfargen på garnet brukte hun urin. «Pisshinken» sto derfor alltid klar for gjestene.
Evig aktivist
I 1958 fikk Ryggen i oppgave å lage et verk til Erling Viksjøs nye regjeringsbygg, Høyblokka i Oslo. Dette resulterer i det store billedteppet Vi lever på en stjerne. Det nakne paret og barna symboliserer livets evige fornyelse.
Drøye 50 år etter at teppet ble montert i Høyblokka, fikk det fornyet aktualitet da Norge ble utsatt for et terrorangrep fra en nordmann med fascistisk og nazistisk ideologi, tankegods som Ryggen kjempet mot i sitt kunstneriske virke.
I billedteppet Henders bruk, som ble skapt fire år etter slutten av andre verdenskrig, er det krigens grusomhet som tematiseres, og det at unge menn bruker sine hender til å drepe i stedet for å bruke dem til noe positivt. Motivet viser en kvinne som leder en soldat gjennom et hav av mennesker, hester og kuler. Den blå kvinneskikkelsen står tydelig i kontrast til den rødlige bakgrunnen. Hun ser nærmest ut til å sveve over billedflaten.
Hele sitt liv var Ryggen en opprører og fredsforkjemper. Selv etter hennes død fortsetter verkene hennes å inspirere oss til å stå sammen og bekjempe urett, maktovergrep og menneskelig fornedring. Du kan oppleve flere av Ryggens verk i samlingspresentasjonen i Nasjonalmuseet.