Ublidt møte på høyloftet

Da Asbjørnsen og Moe samlet inn de norske folkeeventyrene, var flere av fortellingene knytta til nissen. I «Huldreeventyr» ser vi hvordan August Schneider har skildret et litt ublidt møte med nissen. Mathias Skytter fra Gjerdrum forteller til Asbjørnsen om sitt møte med nissen da han skulle fore hesten:

«Je såg da inn i stallen til Blakken fysst, han sto der og knegga, og så gikk je inn på stalltrevet og skulle ta et fange med høy; men så fekk je tak på to lodne ører liksom på ei bikkje, og straks etter fekk je se to auer så raue som glør, som glodde og stirde på meg. Je tenkte inte anna enn at det var en hund, og kasta 'n inn i underlåven så det sokk ti 'n. Da je så hadde vøri inne og lagt i hekken, gikk je inn på låvegolvet og tok med meg et gammalt riveskaft, som je ville skysse 'n ut med, og je leita og skyssa, og inte var det et hòl så stort at en røyskatt kunne smette ut; men borte var 'n og borte blei 'n, han. Og i det samma je skulle gå ut, var det rektig som én skulle slått beina unna meg, og je rulla så freskt over ende at je aldri har rulla freskere; og da je kom opp-att, så sto 'n i stalldøra og skrasla og lo så den raue topplua nikka.»