Nye tilskot til samlinga juni–september 2025

Fleire kunstnarar, «Kastrina (kista)», 2025.
Foto: Installasjonsbilder frå Nitja senter for samtidskunst: Tor S. Ulstein / Kunstdok

Kvart år kjem det hundrevis av nye verk inn i Nasjonalmuseet si samling. Her er eit utval frå hausten 2025.

Tre innkjøp frå «Taterlandet» på Nitja:

Nasjonalmuseet har kjøpt inn tre verk frå utstillinga «Taterlandet» på Nitja senter for samtidskunst. Nitja kallar utstillinga «en feiring av kulturen og håndverket til romanifolket/taterne, en av Norges nasjonale minoriteter.» Dette er første gongen kunstnarar av romanifolket/taterne er representert i Nasjonalmuseet si samling.

Fleire kunstnarar, «Kastrina (kista)», 2025. Foto: Installasjonsbilder frå Nitja senter for samtidskunst: Tor S. Ulstein / Kunstdok
Jonny Borge, «Gana praschtar avri Romani manusch (Folk som kaster ut romanifamilie)», 2025. Foto: Installasjonsbilder frå Nitja senter for samtidskunst: Tor S. Ulstein / Kunstdok

Oljemåleri etter Adolph Tidemand

Jonny Borge sitt måleri Gana praschtar avri Romani manusch (Folk som kaster ut romanifamilie) tek utgangspunkt i ei teikning av Adolph Tidemand.

I eit intervju i Morgenbladet, fortel kurator Ellef Prestsæter om korleis verket blei til:

«– Vi kom over en tegning av Adolph Tidemand fra 1852, med tittelen Fantefølge i en bondestue, som Tidemand av en eller annen grunn aldri malte ferdig, selv om det var helt tydelig at det var begynnelsen på et monumentalt maleri à la Haugianerne. Den viser en romanifamilie som blir vist på dør av en bondefamilie. Da vi studerte tegningen, diskuterte vi om vi skulle be om å få låne den til utstillingen. Men Jonny Borge, knivmaker og kunstmaler, ønsket heller å fullbyrde kunstverket som Tidemand aldri fullførte – å male et stort bilde basert på Tidemands komposisjon.»

«Liggesletter»

Liggesletter er stader som taterane har brukt som leirplassar. Desse kulturminna er lite synlege om du ikkje veit kva du ser etter. 

Liggesletter er eit samarbeid mellom Elias Akselsen, Ellef Prestsæter og Espen Tveit. Saman har dei besøkt liggesletter rundt om på Austlandet som Akselsen hugsar frå barndomen. Tveit har dokumentert dei med ein serie fotografi, medan Prestsæter har skrive bildetekstar i form av ein samtale mellom han og Akselsen.

«Kastrina (kista)»

Kastrina er eit mobilt minimuseum, som viser eksempel på taternes handverkskultur frå vår eiga tid.

Fleire kunstnarar, «Kastrina (kista)», 2025.Foto: Installasjonsbilder frå Nitja senter for samtidskunst: Tor S. Ulstein / Kunstdok

Verket er laga av ti ulike kunstnarar: Kista er snekra av Roger Johansen og beslått av Johan Johansen. Måleriet på innsida av loket er måla av Ivan Storm Juliussen, medan kaffeutstyret i topplokket er laga av Johan Johansen. 

Kista har fem skuffer som inneheld knivar av Jonny Borge og Elias Akselsen, vispar av Frantz, Jim, Elias og Veronica Akselsen og knivar, svepe og smykke av Johan Johansen.

Teikningar frå Cappelen Damm

Nasjonalmuseet har fått 22 teikningar i gåve frå forlaget Cappelen Damm, teikna av Hans Gude, Johan Fredrik Eckersberg, Knud Baade og Ernst Meyer. Ei siste teikning er moglegvis teikna av Kitty Kielland, men det er endå ikkje stadfesta at det stemmer. 

Forlaget har mest truleg hatt teikningane lenge, og dei kan ha blitt nytta som betalingsmiddel i siste halvdel av 1800-talet. Teikningane inngår i ein tradisjon der Nasjonalmuseet samlar på teikningar for å vise breidda i ulike kunstnarskap, og for å legge grunnlaget for vidare forsking på desse.

«Damaged Goods»

Videoen Damaged Goods viser ein kvinneleg skikkelse som gjentekne gongar kryp ut av ei stor øskje. Kvar gong er kroppen hennar sett saman av ulike kroppsdelar frå menneskje og dyr. Innimellom ser ein ei naken kvinne på alle fire i eit rom, der ho er mykje større enn møblane i rommet.

Videoen er laga av kunstnarduoen Nathalie Djurberg og Hans Berg, der Djurberg har stått for stop motion-animasjonane medan Berg komponerer musikken og lydbildet i filmen. Kunsten til Djurberg er prega av absurde historier der leirefigurane utforskar kropp, seksualitet, sårbarheit og maktrelasjonar. Det internasjonale gjennombrotet til duoen kom på Veneziabiennalen i 2009, der Djurberg vant Sølvløva for mest lovande unge kunstnar.

«Ur» av Ingrid Bodøgaard

Ur er eit tekstilverk med kvitt fargetrykk på svart bomull. Tekstilet heng dobbelt, og har eit ujamt, geometrisk mønster på framsida og eit prikkete mønster på baksida.

Ingrid Bodøgaard er ein av få tekstilkunstnarar som bruker det kjemiske stoffet indigosol i tekstiltrykk. For å lage mønsteret brukar ho sjablongar som ho skjærer ut for hand. Bodøgaard sine verk frå 80- og 90-åra er kjenneteikna av kraftige fargar og figurar, men også abstrakte geometriske mønster med dempa fargar, slik som ein ser i Ur.

Emanuel Vigeland, «Selvportrett», 1898.Foto: Nasjonalmuseet / Børre Høstland

Sjølvportrett av Emanuel Vigeland

Emanuel Vigeland er mest kjend for glasmåleri og monumentale utsmykkingar, men han starta med ein ambisjon om å bli målar og måla heile karrieren.

Dette sjølvportrettet er eit sterkt arbeid av ein ung og ambisiøs kunststudent, antakeleg måla i København i 1898. Der var han elev ved P. S. Krøyers malerskole, før han heldt fram studia i Paris. 

Emanuel Vigeland har hamna litt i skuggen av sin berømte storebror Gustav, men han hadde ein sentral posisjon i norsk kulturliv i samtida og fekk mange dekorasjonsoppdrag i norske kyrkjer.

Nasjonalmuseet har også kjøpt inn eit glasmåleri av Vigeland tidlegare i år, som var utstilt i utstillinga «Gothic Modern. Fra mørke til lys».

 

Sjå alle Nasjonalmuseet sine ervervingar