Vintersol

Gunnar S. Gundersen tilhører etterkrigstidens generasjon i norsk kunst. De søkte et nytt kunstnerisk uttrykk, og Gundersen var en av de første kunstnerne som rendyrket et nonfigurativt formspråk. Han var også en nyskapende og viktig grafiker, og teknikker og uttrykk herfra ble overført til maleriene.

Vintersol domineres av en rund form som fyller nesten hele billedflaten. Under en horisontal linje i nedre del av bildet ligger to avkuttede ovaler med åpning ut mot billedkanten. Gråfargen dominerer, med innslag av oransje, blått og hvitt. De runde formene er satt sammen av ringer i ulike størrelser. Disse er plassert asymmetrisk slik at flaten oppleves spenningsfylt og i bevegelse, som om den pulserer. Overflaten er glatt; linjene og konturene er rene.

Tittelen og motivet peker mot en sol i et vinterlandskap. Ved å legge noen innslag av oransje som kontrast til det grå, hvite og blå, har Gundersen fått fram et særlig kaldt lys. På ekstra kalde dager kan vi se en ring rundt sola når sollyset filtreres gjennom iskrystaller i luften. Motivet kan også minne om et romlandskap; planeter i atmosfæren.

Det viktigste for Gundersen var imidlertid ikke å vise til et konkret innhold. Han ønsket å utfordre synssansen vår, og få fram bevegelse og rytme i maleriene. For å få til dette, benyttet han seg av kunnskap om hvordan øyet oppfatter rom og bevegelse. I Vintersol er elementene plassert slik at det ser ut som om de vibrerer.