Morgen ved Ny-Hellesund

Det er tidlig morgen ved kysten. En lav sol kaster sine første gylne stråler ned på de blankskurte holmene i et smalt sund og på en klynge trehus i ly av storhavet. På den blikkstille vannflaten ror en mann innover sundet. Han har kurs mot en notkork lengre framme. Det ser ut til at han skal trekke garn. Helt til venstre ses akterstavnen og en mast på en større seilskute. Kunstneren har vært nøye med å male alle detaljene, ikke minst i forgrunnen hvor tangen ligger i fjæra. Den plastiske modelleringen av holmene, refleksene på vannet, avskjæringen av seilskuta og maleriets tittel understreker det realistiske og autentiske i bildet.

I 1881 var Amaldus Nielsen for første gang i Ny-Hellesund, en trygg uthavn hvor båter kunne søke ly i dårlig vær. En morgen sto han tidlig opp og gjorde en studie av sundet badet i morgenlys. Studien ble utgangspunktet for dette bildet, malt i atelieret noen år senere. Med årene skulle det bli en rekke versjoner av dette populære motivet. Maleriene vitner om en kunstner med sans for å skildre lys og atmosfære gjennom presise registreringer. Typisk for hans kunstsyn er uttalelsen han ga i en samtale med dikteren Vilhelm Krag: ”… tror De at jeg slurver når jeg maler et motiv jeg holder av? Naturen har et ansikt liksom mennesker og det er disse ansiktene jeg maler.”

Amaldus Nielsen er en overgangsfigur mellom nasjonalromantikken og naturalismen og en av de første friluftsmalere i norsk kunst. Han er særlig kjent for sine kystmotiver og blir gjerne kalt for ”Sørlandets maler”.