Hydrobygget og Hydroparken

Arkitekt Erling Viksjø vant konkurransen om administrasjonsbygg for Norsk Hydro i 1955. Han la hele bygningsmassen i en høyblokk på 13 etasjer som han plasserte vinkelrett på Bygdøy allé. Dermed brøt han både med konkurranseprogrammet og med fastlagte byggehøyder. Hele anlegget er et typisk eksempel på modernismens byplanidealer. Her er et frittliggende høyhus omringet av en park. Bygningen forankres med bastionliknende murer og berikes med paviljonger ut over hovedvolumet i 1. etasje. Også selve bygningen er utformet i tråd med modernistiske prinsipper. Bygningskroppen er løftet opp på søyler, den har vindusbånd og flatt tak med terrasse.

Hydroparken ble utformet at Grindaker og Gabrielsen og er et tidlig eksempel på et modernistisk hageanlegg. Landskapsarkitektene arbeidet tett med kunstneren Odd Tandberg som lagde conglobetongveggene både i parken og i lysgården inne i bygningen. Som i Regjeringsbygningen, samarbeidet Viksjø også her med kunstnere. I dette tilfellet først med Jean Miró, men han leverte ikke tegninger i tide. I stedet ble det Jacob Weidemann som dekorerte foajeen og muren til venstre for hovedinngangen.

Dette fotografiet er tatt like etter ferdigstillelsen. Det er asymmetrisk komponert og får et fint perspektiv med Tandbergs conglovegg i forgrunnen og Hydrobygget i enden av parken. Mellom dem ligger et basseng med springvann. Også kastanjetretoppene i Bygdøy allé er med på å forsterke perspektivet.