Winsnes’ fotografi av det såkalte glasshuset på Jongskollen er et av de mest kjente norske arkitekturfotografier. Bildet er tatt fra taket av husets vestfløy og framhever panoramautsikten fra stueetasjen. Motivet fanger den kombinerte opplevelsen av å være inne og ute og uttrykker Grungs idé om balansen mellom romlig åpenhet og omslutning. Arkitekten understreket at mens glassveggene ga fri sikt over landskapet, var den uvanlig lave takhøyden avgjørende for at stuen skulle oppleves som et definert og intimt rom.
Huset vekker assosiasjoner til samtidig californisk eneboligarkitektur, som representerte en uformell livsform med nær kontakt mellom interiør og uterom. Den amerikanske fotografen Julius Shulman (1910–2009) spilte en viktig rolle i formidlingen av denne arkitekturen, som også fascinerte Grung. Som for å projisere et drømmebilde av en attraktiv boform, ble huset på Jongskollen gjerne fotografert fra gårdsrommet med solsenger stående ved bassenget, som var opplyst om kvelden. «Det lyder Hollywood», påpekte Arne Remlov i en artikkel om huset i Bonytt i 1964.
Grung ønsket at huset skulle forbindes med dette bildet, og han brukte det i en rekke publikasjoner. Mange av hans egne fotografier av huset viser speilinger i glassfasadene, der vi ser Grung selv som står ved kamerastativet. Mens disse framstår som selvportretter med verket, kan den brede publiseringen av fotografiet av Grung og ektefellen som sitter og betrakter landskapet ses som en selvpromotering gjennom et forførende bilde av arkitektens hjem.
