NøkkenTil "Troldskab", Kristiania 1892 Serietittel

I denne illustrasjonen ligger det en skapning med lysende øyne mellom vannliljene i tjernet. Ringene i den stille overflaten forsterker inntrykket av at vesenet, som likner en trerot, er levende. Nøkken dukker opp flere ganger i Kittelsens bildeproduksjon, men denne tegningen er hans første kjente fremstilling av fantasiskikkelsen. Trærnes speiling i den blanke vannflaten er delikat utført og antyder kontrasten mellom idyllen og de mørke kreftene i naturen. Det trolske går i ett med naturelementene og personifiserer kreftene som Kittelsen opplevde i sitt forhold til naturen. Dette er karakteristiske trekk ved mange av hans motiver, fra de lyriske naturskildringene til de mer dramatiske og fantasirike fremstillingene.

I gammel folketro var nøkken et faretruende naturfenomen, som spesielt små barn måtte vokte seg for. Han kunne også skape seg om til andre skikkelser som en vakker hvit hest eller en gammel pram. Uansett skikkelse, prøver han å lokke med seg byttet ned i dypet. Kittelsen beskrev nøkken slik i boka Troldskab:

”Han kan ligge i den store straalende tjernliljen, som du strækker haanden efter. Neppe har du rørt ved den, før hængemyren synker under dig, – da griber han dig med sine vaade slimede hænder.”

Tegningen ble, sammen med syv andre tegninger til Troldskab, innkjøpt til Nasjonalgalleriet i 1893.

Tekst: Møyfrid Tveit