Gullalderen

Lucas Cranach d.e. var en av den tyske renessansens viktigste kunstnere, blant annet kjent for sine aktbilder. Gullalderen er et fremragende eksempel på denne nyorienteringen som var revolusjonerende nord for Alpene. Maleriet viser seks nakne, unge par som danser, bader, spiser og hygger seg i en paradisisk hage omgitt av en mur.

Bildets tittel henspiller på myten om urtidens idealtilstand, tiden før sivilisasjonen oppsto. Forestillingen om en slik urtid ble først nedskrevet av den greske dikteren Hesiod (8. årh. f.Kr.) i hans læredikt Verker og dager. Hesiod beskriver her utførlig ”gullalderen”, da menneskene levde sorgløst som guder i fullkommen fred med hverandre.

En hage med blomster, frukttrær, vinranker og dyrepar folder seg ut som et teppe for betrakterens blikk, mens landskapet utenfor muren er framstilt i sentralperspektiv. Øverst til venstre troner en mektig borg på en klippe. Dette kan være en gjengivelse av slottet Hartenfels, som på den tiden bildet ble malt var residens for Ernestine-dynastiet, en av Cranachs oppdragsgivere.

Ved å bringe inn et element fra sin samtid tar Cranach opp ideen om gullalderens gjenfødelse: Ernestine-slekten blir mytisk legitimerte garantister for et lykkebringende herredømme. Cranach smykker de nakne figurene med gullkjeder. Tradisjonelle trekk fra beskrivelsen av den mytiske urtiden kombineres med et erotisk frisinn som bringer inn ”lystenes hage” som et ekstra tema i bildet. En variant av motivet finnes i Münchens Alte Pinakothek.