Sittende mann

Mannen fyller det meste av billedflaten. Stolen han sitter på er så vidt antydet i form av en setekant mellom bena hans. Antakelig er det en krakk. Alternativt skjules en stolrygg helt av mannens omfangsrike overkropp. Han ses rett forfra, men blikket er vendt bort fra oss. Til høyre for mannen står en kommode. Den er plassert på en måte som bidrar til dybdevirkning i bildet. På veggen bak mannen henger et element som er kjent fra flere av Cézannes malerier: en mønstret drapert tekstil. Denne tekstilen har ikke noen naturlig funksjon i rommet. Det er verken en gardin eller en portière. Draperiet har kun en formal funksjon og bidrar til å skape variasjon i billedflaten.

Cézannes innovative grep på lerretet var å se bort fra det klassiske sentralperspektivet og heller forsøke å skape en illusjon av rom med andre virkemidler, som fargevalører og overlapping. I litteraturen om Cézanne diskuteres gjerne romlige manipulasjoner som det vesentlige, og man kan få inntrykk av en kunstner som kun var opptatt av formale problemstillinger. Det er åpenbart at dette sto helt sentralt hos kunstneren, men et slikt fokus bør ikke lede oss bort fra de innholdsmessige og ekspressive aspektene i et bilde som Sittende mann.

Sittende mann ble umiddelbart verdsatt av symbolisten Odilon Redon, og han var bildets første eier.

Tekst: Vibeke Waallann Hansen