Vår ved Seinens bredd

Nordvest for Paris, der Seinen slynger seg i slake buktninger på sin vei mot havet, lå Île de la Grande Jatte, en sandbanke av en øy ute i elven. Her promenerte pariserne på søndagene – og i kunsthistorien er stedet kanskje mest kjent gjennom Georges Seurats bilde Søndag ettermiddag på La Grande Jatte , 1884 (1884–86).

Men også impresjonistene var virksomme på denne øya. Her slo Claude Monet opp sitt staffeli en solfylt vårdag i 1878. Vanligvis foretrakk han landskapet lengre ned, ved det idylliske Argenteuil, men nå hadde han funnet et motiv han ville male på La Grande Jatte. Bildet viser spaserveien som gikk langs vannet, med vårgrønt løv og høy himmel. Til høyre lå bredden ved Levallois, rett fram jernbanebroen mot Asnières, som han kunne skimte gjennom trærne, og dypt inne i landskapet lå de høye fabrikkpipene ved det nye gasskraftverket i Clichy, som blandet sin svarte røyk med de hvite skyene. Monet har utført tre noenlunde like lerreter med samme motiv. Men bildene ble likevel aldri helt like. For en impresjonist som Monet var det inntrykket av atmosfæren og lysets rike skiftninger det gjaldt å fastholde, og dette endret seg kontinuerlig.

Under en tur til Paris i 1919 ble Vårdag ved Seinen plukket ut av Nasjonalgalleriets direktør Jens Thiis hos kunsthandler Paul Rosenberg. Bildet ble innkjøpt av midler fra Nasjonalgalleriets Venner.