Regnvær, Étretat

Étretat i Normandie var et av Claude Monets foretrukne studiesteder i 1880-årene. I storm og stille, i sol og regn, malte han havet, stranden og de dramatiske klippene som omkranset den idylliske lille byen. Spesielt fascinert var han av den store portalen, Porte d’Aval, som havet hadde vasket ut av det bløte kalkfjellet og som man kunne se sørvest for byen. Den hadde også den høyt beundrete franske maleren Gustave Courbet malt.

Mer enn 60 bilder med dette motivet kjennes fra Monets hånd. I det atmosfærisk oppløste Regnvær, Étretat har han stilt seg slik at den bakenforliggende, spisse klippeformasjonen L’Aiguille, Nålen, delvis faller sammen med Porte d’Aval. Dette friske, utpregete impresjonistiske arbeidet hører kanskje ikke til kunstnerens mest kjente, men forsvarer sin status som høydepunkt gjennom sin historie, som det første Monet-bildet innkjøpt av en offentlig kunstsamling.

Under et opphold i Paris fikk Erik Werenskiold overtalt kunsthandleren Theo van Gogh, Vincent van Goghs bror, til å sende noen franske bilder opp til ”Høstutstillingen”. Opprinnelig var denne utstillingen kun myntet på norske kunstnere, men etter hvert ønsket arrangørene også et visst innslag av utlendinger, ikke minst av moderne franskmenn. Van Gogh, som var ansatt i firmaet Boussod et Valadon, sendte opp fire bilder: to av Monet, et av Pissarro og et av Degas, alle til salgs. Etter sterk anbefaling fra Werenskiold lot museets innkjøpskomité seg overtale til innkjøp av ett, utstillingens katalognummer 88, Monets Étretat, temps de pluie.