Ved bredden av Seinen, Bougival

Hun ble kanskje mest kjent for sine fintfølte skildringer av mor og barn, men som de andre impresjonistene oppsøkte Berthe Morisot også de små, døsige byene langs Seinen. Hennes svoger, Édouard Manet, som hun hadde lært så mye av, hadde vært en av de første. Her lå alt til rette for motivene som nå var blitt så populære: Enkle utsnitt av la vie moderne slik det utfoldet seg ved elvens bredder, med reflekser fra vannet og sollysets stadige skiftninger.

Med kort vei til Paris var Bougival et yndet arbeidssted for mange malere. Morisot bodde der i flere somre i begynnelsen av 1880-årene. En sommermorgen har hun satt seg i en båt ute på elven. Hennes døtre har tatt oppstilling bak rekkverket inne på kaia og følger spent med. Store deler av muren og trappen ned til elven ligger fortsatt i skygge. Vannstanden er lav, grønsken gir koloristisk nerve til det gråblå vannet, mens husrekken i bakgrunnen allerede bades i innfallende sollys. Som for raskt å fastholde dette øyeblikkets umiddelbare friskhet, arbeider kunstneren med grove og uvørne strøk – hun var kjent for en langt mer røff og fri penselføring enn sine mannlige kollegaer. Snart vil solen gjøre motivet nytt og annerledes.

Berthe Morisot sto lenge noe i skyggen av samtidens mannlige malere, men har fra 1920-årene fått en stadig økende oppmerksomhet. Ved bredden av Seinen, Bougival ble innkjøpt fra kunsthandler Alfred Gold i Berlin.