Den store stasjon

Alf Rolfsen gir her et bilde av den moderne tid. Jernbanestasjonen representerer urbanitet, hurtig forflytning og industrisamfunnets bruk av nye materialer. De store, dampende togene og bygningens jernkonstruksjoner blir en ramme for de travle menneskene som haster forbi i forgrunnen. Kvinnen til venstre kaster et raskt blikk mot oss idet hun og hennes følgesvenn passerer. De er tilsynelatende nylig ankommet, og flankeres av anonyme koffertbærere i uniformer. Perrongen og de to togene forsvinner innover i bildet og gir det perspektiv. I bakgrunnen er det flere mennesker, vi skimter blant annet to figurer i dyp omfavnelse – i gjensynsglede eller før en avskjed. Her er ulike fortellinger fanget i et øyeblikksbilde.

Rolfsen malte gjerne figurkomposisjoner. Hans motiver var ofte narrative og som her stilistisk preget av kubismens forenklete former og geometriske oppbygning. Fargene er dels kontrasterende, med bruk av primærfager, men grunnholdningen er likevel dempet. Rolfsen var svært opptatt av arkitektur og tenkte en tid å utdanne seg til arkitekt. I stedet ble han malerstudent på kunstakademiet i København (1913–16), et akademi preget av klassiske tradisjoner. Senere reiste han til Italia, hvor han studerte renessansekunsten, og til Paris, hvor han blant annet var opptatt av formstudier.

Alf Rolfsen er også kjent som freskomaler. Han, Axel Revold og Per Krohg gikk under betegnelsen ”freskobrødrene”, og deres arbeider prydet etter hvert en rekke sentrale offisielle norske bygninger.