Stilleben
- Kunstner: Pablo Picasso
- Datering: 1927
- Betegnelse: Maleri
Om verket
Pablo Picassos kunstnerskap utfoldet seg i faser som stilistisk var svært ulike. Etter den kubistiske perioden utviklet han i årene mellom 1917 og 1924 en personlig variant av nyklassisismen, og figurframstillinger var da hans foretrukne motiv. Selv om noen av maleriene fra denne perioden videreførte elementer fra det kubistiske formspråket, var det først og fremst det figurative som opptok ham. Fra 1924 ser vi imidlertid nok et skifte, og i påfølgende år gjør kubistiske problemstillinger seg på nytt gjeldende. Igjen er det stillebensjangeren som er utgangspunkt for Picassos romlige lek og utprøvinger, slik vi ser det i Nasjonalmuseets maleri Stilleben.
Til forskjell fra de tidlige stillebenene (1909–17) er de fra siste del av 1920-årene utført i større formater og preget av en sterkere fargebruk. Gjenstandene som gjengis er ofte en gitar eller en mandolin, ulike frukter, en flaske og gjerne en mønstret duk. Ved å trekke inn mønstrete duker, gardiner, eller som i Nature morte en tapet, tilføres rytme og variasjon i billedflaten. Det kubistiske formspråket med overlappende lag og elementer som går i hverandre med den følge at objektene blir vanskelig identifiserbare, videreføres. Imidlertid har gjenstandene og komposisjonen i sin helhet her i større grad en dekorativ virkning. Picassos bilder fra slutten av 1920-årene uttrykker frodighet og ekspressivitet, og vi kan fornemme en viss likhet med Henri Matisses stilleben.
Tekst: Vibeke Waallann Hansen
Kunstner/produsent
Pablo Picasso regnes som en av 1900-tallets viktigste og mest innflytelsesrike kunstnere. Gjennom store deler av kunstnerskapet eksperimenterte han med forskjellige stiler og uttrykk, og vekslet mellom maleri, skulptur og grafikk. Sammen med Georges Braque utviklet han et nytt billedspråk som fikk betegnelsen kubismen.
Kubismen
Kubismen strekker seg fra rundt 1907 til 1914 og utfoldet seg i flere faser. I denne perioden malte Picasso en rekke portretter og stilleben hvor motivene ble forenklet og oppbrutt i flater. De fleste maleriene ble holdt i en dempet koloritt. I Gitar (1912) kombinerer Picasso jordfarger med pastellfarger og bryter opp motivet på en måte som er typisk for kubismen. Gitaren som tittelen på maleriet viser til, er nesten ugjenkjennelig.
Samarbeid med Carl Nesjar
Picasso samarbeidet i en årrekke med den norske kunstneren Carl Nesjar. Samarbeidet begynte i Høyblokka og fortsatte med en rekke frittstående skulpturer i betong. Et av høydepunktene i samarbeidet er Fiskerne, som ble sandblåst i fasaden av Y-blokka av Nesjar, etter Picassos tegninger. Y-blokka, som ble tegnet av Erling Viksjø og stod ferdig i 1969, ble revet i 2020, til tross for sterke protester.
Den erotiske suite
Picassos grafiske produksjon er omfattende og spenner over et vidt spekter av motiv. Da Picasso var 87 år laget han en stor serie grafiske verker som er blitt kalt «Den erotiske suite» eller «Suite 347». I flere av motivene finner vi Picasso selv portrettert, gjerne sammen med en naken kvinnelig modell. Det erotiske innholdet og de seksuelt eksplisitte scenene har gjort at verkene tidligere er blitt sensurert.
Verksinfo
Utforsk lignende verk fra samlingen
