Gitaren

Gitar markerer en overgang i Pablo Picassos kubistiske periode. Picasso og George Braque jobbet i årene 1907 til 1914 i tett dialog om etableringen og utviklingen av det kubistiske formspråket. Våren 1912 innledet de en ny fase. Braque lanserte ideen om å benytte utradisjonelle redskaper for å frambringe imitasjon av ulike teksturer. Herfra var ikke veien lang til innlemmelse av ”fremmedelementer” i bildene, og våren 1912 laget Picasso det som siden har blitt ansett som kunsthistoriens første collage. De gikk nå også bort fra den asketiske fargeholdningen med brun- og grånyanser som preger den tidlige kubismen. Fra nå av ble diverse farger brakt inn, og særlig dominerte pastellfarger som rosa, lyseblå og pistasjgrønn.

Sentralt i maleriet Gitar er en form av imitert treverk. Gitaren som bildets tittel gir hint om er fragmentert og formene fordelt over flere plan på kubistisk vis. Spillet med optiske effekter er vesentlig: tvetydig romlighet, overlapping og transparente plan som danner et vanskelig identifiserbart objekt. Hva vi oppfatter som forgrunn og bakgrunn veksler.

Særlig originalt med dette maleriet er den ovale formen. Picassos første collage, som ble laget bare noen måneder tidligere, hadde også en oval ytre form. I de følgende to årene produserte Picasso over 100 collager. Imidlertid forlot han ikke maleriet; eksperimenteringen med teksturer, former, materialer og farger foregikk i en stadig vekselvirkning mellom maleri og collage.